Hopp til hovedinnhold
Reiserapport

På tokt med Kystvakten til det høye nord: - Svalbard-turen 2021

Den norske Atlanterhavskomité
H

En del av reisefølget utenfor Hopen meteorologiske stasjon.

Foto: Den norske Atlanterhavskomité

Fagtur til Svalbard er et årlig samarbeid mellom Den norske Atlanterhavskomité og Folk og Forsvar. Årets tur fant sted fra 20. til 27. august.

Turen startet i år i Tromsø hvor delegasjonen ble sjekket inn på Kystvakt-fartøyet KV Andenes. Med noen timer til seilas ble det tid til både en lunsj på land og besøk på Polarmuseet i Tromsø. Vel ombord ventet et spennende tokt fra Tromsø til Longyearbyen. Bare en time etter avgang fikk vi se Kystvakten i aksjon, da en privat båt hadde mistet fremdrift og var i nød. Kystvaktens dyktige stab fikk raskt Sjøbjørner på vannet og fikk slept båten trygt i havn. Dette ga et viktig innblikk i Kystvaktens rolle også for den sivile beredskapen i Norge. Videre fikk vi en grundig gjennomgang av sikkerhetsrutiner og omvisning om bord, før natteroen senket seg over fartøyet.

Etter en natt på lugar var det flere av landkrabbene som opplevde sjøsyke, det er nemlig ikke bare bare å skulle bytte ut stødig land-grunn med høye bølger til sjøs. Heldigvis stilnet havet og resten av seilasen gikk som en drøm. Dagene til sjøs ble brukt til gode samtaler og nyttige foredrag. Vi fikk en lærerik orientering av Kystvaktens sjef om deres virke og ansvarsområder, samt et uvurderlig innblikk i deres hverdag ombord. Deltakerne, som besto av representanter fra Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvaret, akademia og politikken, benyttet også anledningen til å holde ulike interne miniseminarer om deres arbeid og ansvarsområder. Seminarene var innholdsrike og også godt besøkt av Kystvaktens besetning ombord. Det gir stor merverdi for begge parter med en så nær dialog og mulighet for å stille spørsmål underveis.

KV Andenes

Kystvaktfartøyet KV Andenes.

Foto: Den norske Atlanterhavskomité

23.august, etter et halvt døgn i Fiskevernsonen, fikk deltakerne gleden av å kjøre Sjøbjørn og gå i land på øya Hopen, hele 76 grader nord. På øya er det fire beboere ved Hopen Meteorologiske stasjon som ønsket oss varmt velkommen. Under besøket ble vi brifet om deres virke og hvordan hverdagen tilnærmet alene på en arktisk øy oppleves. Flere av deltakerne kunne forlate øya som nye stolte medlemmer av Hopen nakenbaderklubb, etter en dukkert i 3,5 grader.

Hopen

Et av de viktigste hiområdene for isbjørn på Svalbard er på Hopen.

Trygt i land i Longyearbyen vinket vi farvel til KV Andenes som satt kursen sørover. Vi tok en sightseeing runde i Longyearbyen og fikk orientert oss i den lille, men sjarmerende arktiske byen. God mat og drikke ventet på Kroa før neste dag med et omfattende møteprogram ventet.

I Longyearbyen fikk vi gleden av å besøke Lokalstyret hvor teknisk sjef, Morten Dyrstad, brifet oss om de mange mulighetene og utfordringene ved å bo på Svalbard. Dyrstad fortale om overgangen fra et gruvesamfunn til et familiesamfunn hvor særlig turist og forskningsnæringen er fremtredende. Vi ble også informert om det dynamiske lokalsamfunnet hvor hele 25 prosent av befolkningen utskiftes hvert år. Til tross for dette opplever Longyearbyen betydelig befolkningsvekst hvor særlig den utenlandske andelen er stor. Dyrstad understreket viktigheten av samhold og tilhørighet og nødvendigheten av alle bidrar i et lokalsamfunn som på Svalbard. Begrepet «skredvenn» er nok ukjent for oss på fastlandet, men er etter flere alvorlige skredulykker noe alle på Svalbard må ta stilling til før man velger å bosette seg så langt nord. Svalbard omtales ofte som et utstillingsvindu for klimaendringer, og Dyrstad bekreftet at endringene påvirker lokalsamfunnet, men understreket at befolkningen på Svalbard er ekstremt omstillingsdyktig.

Longyearbyen

På vei inn mot Longyearbyen.

Foto: Den norske Atlanterhavskomité

Redaktør for Svalbardposten, Børre Haugli, holdt også et interessant innlegg og påpekte en lokalavis’ viktige rolle i et lite lokalsamfunn. Svalbardpostens hovedoppgave er å skape engasjement, samt gi en stemme til lokalbefolkningen.

Neste stopp på dagsprogrammet var et besøk til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Her fikk vi en orientering om sikkerhet og feltoperasjoner, samt den mangfoldige studenthverdagen på Svalbard, av HMS-direktør Fred Skancke Hansen. UNIS vektlegger sikkerhet og alle studenter gjennomgår omfattende trening før de får dra ut i felt. De drillede studentene utgjør med det en viktig beredskapsstyrke i det lille lokalsamfunnet. Under det katastrofale snøskredet i 2017 bidro UNIS med 100 personer som effektivt kunne ta del i det omfattende redningsarbeidet – det er en uvurderlig ressurs og vitner om merverdi for begge parter. Foredraget ble etterfulgt av en spennende omvisning i universitetsbygget.

Siste stopp var et besøk hos Sysselmester Lars Fause, som ga oss en innføring i Svalbardtraktaten og Sysselmesterens virke på Svalbard. En Sysselmester har samme myndighet som en Statsforvalter, men er også politimester og notarius publicus. Fause understreket viktigheten av å dyrke et godt naboskap med Russland, samtidig som Norge konsekvent og fast skal håndheve vår suverenitet på Svalbard.

Sysselmesteren

Reisefølget blir brifet av sysselmester Fause.

Foto: Den norske Atlanterhavskomité

Neste morgen var vi tilbake på sjøen, denne gangen med Hurtigruten Svalbard med Barentsburg som destinasjon. Vell fremme i Barentsburg fikk vi en spennende omvisning av en lokal guide som fortalte om byens historie og samtid. Den planlagte turen til Pyramiden ble dessverre avlyst som følge av dårlig vær, noe man kanskje må forvente når man befinner seg 78 grader nord.

Lenin-Barentsburg

Et symbol på fortiden: Lenin-statuen i Barentsburg.

Foto: Den norske Atlanterhavskomité

Siste dag i Longyearbyen besøkte vi Svalbard Satellitt stasjon, drevet av Kongsberg Satellite Services. Stasjonsdirektør, Maja-Stina Ekstad, og direktør for business development, Sigmund Dehli, ga informative foredrag om stasjonens virke og den stadige teknologiske utviklingen. Stasjonen på Svalbard er verdens mest brukte bakkestasjon for satellitter og kan lese ned data fra satellitter i polare baner opp til 14 ganger i døgnet. Vi fikk også være med inn i en av antennene slik at vi fikk se bevegelsene mens den hentet ned data fra en overpasserende satellitt. Det planlagt besøket til Lufttransport, som skulle finne sted like før hjemreisen, ble avlyst som følge av at helikoptrene ble kalt ut for å jage isbjørn. Dette var enda en uvant problemstilling for fastlandsfolket, men vitner om den mangfoldige hverdagen i det høye nord.

K

En av KSATs antenner.

Foto: Den norske Atlanterhavskomité

Alt-i-alt ser vi tilbake på en innholdsrik, lærerik og spennende fagreise til Svalbard. Den norske Atlanterhavskomité ønsker å rette en stor takk til Folk og Forsvar, samarbeidspartnere i Longyearbyen, turens deltakere og Kystvakten – som ga oss et unikt innblikk i livet om bord på et fartøy i ett av Norges viktigste strategiske havområder! Vi takker for turen og håper på snarlig gjensyn.