Hopp til hovedinnhold
Ukens analyse

Zapad-2021: Et strategisk krigsspill

Kristine Kivle, informasjonsrådgiver, DNAK
Foto: Det russiske forsvarsdepartementet på Facebook

Russland viser nok en gang muskler med en storstilt militærøvelse. Øvelsen Zapad-2021 er allerede godt i gang.

Fredag 10. september startet den russiske militærøvelsen ved navn «Zapad 2021» som på russisk betyr «Vest 2021». Årets øvelse strekker seg over seks dager tross mange måneder med forberedelser, og finner sted både på russisk og hviterussisk territorium, samt i Østersjøen. Ifølge en pressemelding fra det russiske forsvarsdepartementet deltar 200.000 soldater, opptil 15 skip, 80 fly og helikoptre, 240 artilleriskyts og 290 stridsvogner. I tillegg til russiske soldater deltar styrker fra Armenia, Hviterussland, India, Kasakhstan, Kirgisistan og Mongolia. Årets øvelse omtales som den største russiske militærøvelsen siden den kalde krigen.

Tar temperaturen på det russiske Forsvaret

Den norske Etterretningstjenesten omtalte øvelsen allerede i februar da den årlige ugraderte trusselvurdering, Fokus, ble lagt frem. I trusselvurderingen står det at «øvelsen simulerer en regional krig mot en motstander i vest. Forrige gang Zapad ble gjennomført, i 2017, involverte øvelsen en omfattende forsterking av Kolahalvøya. Forsterkningsstyrker sikrer at den russiske militærmakten relativt raskt kan oppnå lokal overlegenhet i en kortere periode». Etterretningstjenesten har til media opplyst at de venter russiske operasjoner også langs norskekysten under årets øvelse.

Til tross for at det under store russiske militærøvelser er viktig å trå varsomt, gir øvelsen også unike muligheter for vestlig styrker og etterretningstjenester. Øvelser som Zapad-2021 gir nyttige oppdateringer om tilstanden til de russiske væpnede styrkene og Moskvas evne til å generere og distribuere kampmakt. Samtidig sier øvelsen mye om russisk evne til utvikling, dets operasjonelle konsepter og integrering på tvers av de ulike militærgrenene. Øvelsen er et nyttig øyeblikksbilde for de som regelmessig observerer russisk militær utvikling og gir en indikasjon på statens evne til å mobilisere, gi logistisk støtte samt evne til å utnytte det fulle register av militær og sivil makt.

Reaksjoner fra vestlige allierte

Øvelsen vekker oppsikt både i Norge og blant andre NATO allierte, til tross for at den russiske viseforsvarsministeren, Nikolai Pankov, under øvelsens åpningsseremoni sa at øvelsen er av «ren defensiv karakter», og at den «er rettet mot å trene tropper i å utføre fiendtligheter under moderne forhold og øke interoperabiliteten mellom de militære kommando- og kontrollorganene til de væpnede styrkene til våre allierte og vennlige stater».

Nabolandet Polen er i høyberedskap og ser med bekymring på den pågående militærøvelsen. Landets forsvarssjef, General Rajmund Andrzejczak, uttalte til TV2 i forrige uke at Polen nøye monitorerer øvelsen og at situasjonen i hjemlandet er spent. – Det russiske flyvåpenet driver allerede en svært aggressiv atferd nær den polske grensen. Vi kan ikke gjøre annet enn å forsøke å være beredt på hva som kan komme, sier Polens forsvarssjef Rajmund Andrzejczak til TV2. Den russiske invasjonen av Krim i 2014, skjedde like i etterkant av en liknende militærøvelse.

Også Litauens forsvarsminister, Arvydas Anušauskas, opplyser at landet følger nøye med på den storstilte militærøvelsen, men forsikret om at litauiske institusjoner er klare til å svare på eventuelle provokasjoner i løpet av Zapad-2021. Landet har derfor økt den nasjonale beredskapen betraktelig. Også det svenske forsvaret har forsterket nærværet på Gotland med styrker fra både hæren og marinen, mens det norske Luftforsvaret bruker anledningen til å teste døgnkontinuerlig beredskap fra Evenes, med opptil åtte F-35 kampfly, under øvelsen Falcon Deploy.

Fokus i Hviterussland

Zapad-2021 kommer i kjølvannet av en trøblete tid for Hviterussland og statsleder Alexander Lukashenko, som i fjor sommer erklærte seier i landets presidentvalg til tross for manglende oppslutning. Det påfølgende brutale angrepet på opposisjonen resulterte i voldsomme internasjonale reaksjoner hvor blant annet Litauen har vært en høylytt stemme i EU for å sanksjonere Hviterussland.

I sommer erklærte Litauen, Polen og Latvia krisetilstand ved grensene som følge av den plutselige og uregelmessige migrantstrømmen fra Hviterussland. Lukashenko har av flere blitt beskyldt for å bruke migrantene som våpen og et mulig pressmiddel mot EU. Den spente situasjonen mellom Hviterussland og dets vestlige naboland har tilsynelatende resultert i en nærere russisk-hviterussisk relasjon som nå utspiller seg militært under Zapad-2021, der øvelsens første fase simulerer en NATO-intervenering i Hviterussland.

Russiske ambisjoner

Hovedformålet med øvelsen fra russisk side er å demonstrere militærmakt og de potensielle kostandene og eskaleringsrisikoen en regional eller storskala krig med NATO vil utgjøre. Likevel har Russland ved flere anledninger blitt beskylt for å tilbakeholde informasjon og unnvike fra Wien-dokumentet, en internasjonal avtale som styrer militære øvelser i Europa. Under Zapad-2017 deltok oppimot 70.000 soldater, til tross for at russiske myndigheter kun hadde rapportert deltakelse av 12.700 soldater, opplyser NATO. Øvelsen skal også ha hatt en betydelig større geografisks rekkevidde enn varslet, samt at øvelsesscenarioene var endret. Dette understreker den militære fremmarsjen til Russland og dens forsømmelse av internasjonale avtaler. Stoltenberg har oppfordret Russland til åpenhet om Zapad-2021, men i tradisjon tro, har heller ikke denne gangen NATO-observatører blitt invitert til å overveie årets militærøvelse.

Videre lesning:

Bott, C., 2021. ZAPAD 2021 Brief. [online] U.S. Naval Institute. Available at: <; [Accessed 15 September 2021].

Kofman, M., 2021. Zapad-2021: What to Expect From Russia’s Strategic Military Exercise - War on the Rocks. [online] War on the Rocks. Available at: <; [Accessed 15 September 2021].

Etterretningstjenesten (2020). Fokus 2021: Etterretningstjenestens vurdering.

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med kristoffer@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.