Storbritannias Strategic Defence Review 2025

Storbritannia forlot Den europeiske union (EU) i 2020 og året etter annonserte den britiske regjeringen den nye «Globale Storbritannia» strategien. Utenriks-, handels-, sikkerhets- og forsvarspolitikken skulle innrettes mot hele verdensarenaen, og spesielt ovenfor Asia-Stillehavet som er det nye globale befolkningsmessige og økonomiske tyngdepunktet.

For å umiddelbart markere kursendringen i 2021 ble en britisk hangarskipgruppe sendt til Midtøsten og Indo-Stillehavet, og to britiske marineskip ble fast stasjonert i Stillehavet. Britisk forsvarsindustri lå i kjølvannet av marineskipene og utnyttet havnebesøkene til å arrangere flere møter og fremstøt ovenfor det globale eksportmarkedet. Et viktig resultat av den globale forsvarindustrielle strategien var at Japan i 2022 ble med i et britisk-italiensk prosjekt som skal utvikle neste generasjon kampfly.

Da Storbritannia evaluerte og endret sin nasjonale strategi i 2023 tok de konsekvensene av at de globale sivile handelspolitiske gevinstene var mindre enn forventet og la mer vekt på handel med EU, men fortsatte å ha noen ambisjoner på verdensmarkedet. Den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 skapte sjokkbølger i Europa, og påvirket også innretningen av de britiske forsvars- og sikkerhetsstrategiene ved å prioritere høyere de nære utfordringene. Under strategirevisjonen i 2023 la de derfor mer vekt på den militære trusselen fra et uforutsigbart og aggressivt regime i Russland, men sikkerhetsutfordringer med Kina og Iran var fortsatt på agendaen.

SDR25 ble utgitt to år etterpå og har et tydelig fokus på britisk militær og sivil krigsberedskap for å styrke landets evne til å avskrekke mulige aggressorer. Regjeringsdokumentet fremhever behovet for å tilpasse seg en verden preget av økende trusler, inkludert krig i Europa, russisk aggresjon, nye atomrisikoer og gråsonetrusler som cyberangrep. I hovedsak er tiltakene å ruste opp og modernisere det militære forsvaret og samtidig gjøre det sivile samfunnet mer motstandsdyktig mot flere mulige utfordringer, men først og fremst ovenfor truslene i den øvre delen av konfliktskalaen.

Videre legger SDR25 vekt på en "NATO først"-politikk, hvor Storbritannia sier seg villig til å ta en ledende rolle innen alliansen. NATOs modell for avskrekking og forsvar baserer seg på både konvensjonelle styrker og atomvåpen, og Storbritannia opprettholder sitt tidligere ambisjonsnivå om å ha begge deler i sin nasjonale struktur. Kostnadene for å ha atomvåpen og hele systemet knyttet til det, binder opp nesten halvparten av det britiske forsvarsbudsjettet. For å opprettholde en moderne styrke som kan anvendes til å levere atomvåpen skal de anskaffe nye strategiske ubåter. Britene har F-35B kampfly som de bruker på sine hangarskip, og i tillegg vurderer de også å kjøpe F-35A kampfly som opererer fra vanlige rullebaner og er sertifisert til å droppe taktiske atombomber.

For å få mer effekt ut av de regulære konvensjonelle styrkene har britene er strategi om å skape mest mulig synergi mellom forsvarsgrenene. Derfor er det fremtidige ambisjonsnivået å skape en "integrert styrke", som skal ha et tett og sømløst samarbeid mellom alle de militære styrkene og fleksibelt samvirke i alle domener som er land, sjø, luftrommet, cyber og det ytre rom. En annen del av strategien er skape et kvalitativt fortrinn ved å fokusere på modernisering, innovasjon og teknologisk utvikling. Dette inkluderer mer bruk av satellitter, digital krigføring, laservåpen, droner, autonome systemer og kunstig intelligens som skal komplementere tradisjonelle militære kapasiteter som fly, skip og artilleri.

Planen i SDR25 er å øke det britiske forsvarsbudsjettet til 2,5% av BNP innen 2027, og det er vagt formulert at 3% kan bli vurdert under neste parlamentsperiode. Både SDR25 og regjeringen langsiktige finansielle plan (UK Spending Review) ble lansert noen uker før NATO toppmøtet i Haag. Under forsvarsalliansens møte i Nederland kommer generalsekretær Mark Rutte til å legge frem et forslag til en modell som vil binde opp 5% av nasjonens BNP: 3,5% til forsvarsutgifter og 1,5% til infrastruktur og industri som er knyttet til sikkerhet og forsvar. President Trump og hans administrasjon har på forhånd signalisert at de forventer at Europa tar betydelig mer ansvar for regional sikkerhet og eget forsvar, og øker budsjettene deretter. Dermed havner Storbritannia, med sin vage fremtidige forpliktelse, blant de landene som vil komme under press under toppmøtet til å ha mer konkrete og ambisiøse planer.

Samtidig med NATO toppmøtet seiler en britiskledet hangarskipgruppe i Stillehavet som blant annet inkluderer en norsk fregatt. Det er et konkret eksempel på at britenes «NATO-først» politikk innebærer primært å prioritere avskrekking av Russland, forsvaret av Europa og Nord-Atlanteren, og støtte til Ukraina, men at de samtidig har en åpning for sekundæroppgaver som å balansere Kina i Østen og Iran i Midtøsten.