Nobels fredspris 2022 - en klok beslutning
Øivind Stenersen skriver om årets tildeling av Nobels Fredspris.
Da Den Norske Nobelkomité kom sammen for å vurdere kandidatene til årets fredspris, var freden i Europa i alvorlig fare. Helt fram til komiteen kunngjorde sin endelige beslutning, ble det tydelig at Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina rokket ved grunnvollen til fredsprisens idegrunnlag: folkeretten, FN-charteret og det liberale demokratiet.
Sett på bakgrunn av denne konteksten var mange overbevist om at komiteen ville gå ut mot de totalitære regimene i Belarus og Russland og støtte den ukrainske frihetskampen. Forhåpningene ble innfridd. 2022-prisen ble delt mellom tre menneskerettighetsforkjempere: Belarusiske Ales Bialiatski, den russiske organisasjonen Memorial og ukrainske Center for Civil Liberties. Ifølge komiteen hadde prisvinnerne stått opp for retten til maktkritikk, grunnleggende rettigheter og gjort en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk. Til sammen hadde de vist sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati.
Ales Bialiatski var med på å opprette den belarusiske menneskerettighetsorganisasjonen Viasna i 1996. Organisasjonen støttet omfattende demonstrasjoner mot endringer av grunnloven som ga presidenten diktatorisk makt. Bialiatski arbeidet utrettelig for frigivelse av politiske fanger og protesterte mot myndighetens bruk av tortur. Han ble selv arrestert og sitter fremdeles fengslet uten dom.
Etter kunngjøringen håpet noen at Bialiatski kunne settes fri for å motta prisen den 10. desember. Men lite taler for at den belarusiske diktatoren Aleksandr Lukasjenko vil gå med på dette. Derfor kan Bialiatskis stol bli stående tom i Oslo Rådhus slik det skjedde under tildelingen til Liu Xiaobo i 2010. Men det kan også hende at prisvinnerens kone, Natalie, vil motta utmerkelsen, hvis hun slipper ut av landet.
Memorial ble stiftet i 1987 med den tidligere fredsprisvinneren Andrej Sakharov som en av grunnleggerne. Organisasjonen ville forhindre at ofrene for sovjetkommunismen ble glemt og opprettet et dokumentasjonssenter for kartlegging av Stalin-tidens forbrytelser. Samtidig har den stått i fremste rekke i kampen for demokrati, menneskerettigheter og et rettsbasert styresett. Under Tsjetsjenia-krigen samlet Memorial informasjon om krigsforbrytelser begått av russiske og pro-russiske styrker mot sivilbefolkningen.
I likhet med andre russiske opposisjonelle har Memorial i en årrekke blitt utsatt for trusler, fengsling, forsvinning og drap. Organisasjonen har også blitt stemplet som «utenlandsk agent», oppløst med tvang og tvunget til å stenge dokumentasjonssenteret. På samme dag som Memorial ble utropt til fredsprisvinner ble organisasjonens kontor og arkiv i Moskva overtatt av den russiske staten.
Center for Civil Liberties ble grunnlagt i Kyiv i 2007 for å styrke menneskerettigheter og demokrati i Ukraina. Etter den russiske invasjonen i februar 2022 har senteret engasjert seg i arbeidet med å kartlegge og dokumentere russiske krigsforbrytelser med sikte på å stille de skyldige til ansvar.
I et nobelhistorisk perspektiv er prisen til Bialiatski en verdig oppfølger av prisene til den tyske antinazisten Carl von Ossietzky og den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo. Prisene til Memorial og Center for Civil Liberties føyer seg inn i tradisjonen med å belønne folk som går sammen for å drive fredsarbeid. Det er et uttrykk for at komiteen oppfatter slik virksomhet for å være i tråd med kravet i Alfred Nobels testamente om viktigheten av å avholde «fredskongresser». I praksis betyr det at komiteen har verdsatt internasjonal organisering som kan påvirke verdens dagsorden og mobilisere mennesker på grasrota til handling. I denne kategorien kan vi nevne rettssikkerhetsorganisasjonen Amnesty International (1977), den humanitære innsatsen til Leger uten grenser (1999) og Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, ICAN (2017).
Nobelkomiteens leder Berit Reiss - Andersen uttalte at årets fredspriser ikke var rettet mot president Vladimir Putin. Likevel ble dette utsagnet oppfattet av mange som et knyttneveslag mot presidenten på hans 70-årsdag.
Den russiske angrepskrigen mot Ukraina utgjør den største trusselen mot Europas sikkerhet siden 1945. I denne krisetiden har Nobelkomiteen vist seg sitt ansvar bevisst, slik det skjedde i 1936, da den gikk ut mot nazismen:
«I en tid som denne skal fanen holdes høyt. Det er farlig å være feig.»
- Fredspriskonsulent Wilhelm Keilhau, i et brev til Nobelkomiteens formann Fredrik Stang, 3. desember 1936.
For mer informasjon om årets pris:
Nobelpeaceprize.org
https://www.nobelpeaceprize.org/prisvinnere/2022
Nobels Fredssenter