Hopp til hovedinnhold
Ukens analyse

Nobels fredspris 2021 – det frie ord i fare

Øivind Stenersen
Maria Ressa og Dmitrij Muratov

Fredsprisvinnerne Maria Ressa og Dmitrij Muratov.

Foto: Wikimedia Commons / World Economic Forum (Flickr)

Før kunngjøringen av Nobels fredspris for 2021 var det bred enighet om at Nobelkomiteen burde forsvare ytrings- og pressefriheten. Forventningene ble innfridd. Journalistene Dimitrij Muratov og Maria Ressa ble hyllet verden over for sin kamp mot de autoritære regimene i Russland og Filippinene.

Vern om pressefriheten - ikke en ny fredspriskategori

Kåring av journalister og skribenter som har brukt det frie ord for fredssaken er ikke noe nytt i fredsprisens historie. I 1936 ble den tyske antinazisten Carl von Ossietzky belønnet for å ha avslørt hemmelig tysk opprustning i strid med Versailles-traktaten, og under den arabiske våren i 2011 ble Tawakoll Karman fra Jemen hyllet for å ha stiftet organisasjonen Kvinnelige journalister uten lenker. Men det var først i 2021 at Nobelkomiteen tok en beslutning med hovedfokus på pressefriheten.

Ytringsfriheten er truet

Den alvorlige forverringen av ytringsrommet for massemediene var bakteppet for Nobelkomiteens valg i 2021. En av de nominerte forhåndsfavorittene, Reportere uten grenser, beskrev situasjonen i sin pressefrihetsindeks slik:

Nobelkomiteens avgjørelse var altså et tydelig signal fra landet som sto øverst på listen til to stater som lå svært dårlig an: Russland på 150. plass og Filippinene på 138.

To modige journalister

Dmitrij Andrejevitsj Muratov ble født i den russiske byen Samara i 1961. Han begynte sin karriere som journalist i den kommunistiske ungdomsavisen Komsomolskaja Pravda i 1987. Liberaliseringen under glasnost utløste motstand mot avisledelsen, og sammen med flere andre kolleger grunnla Muratov avisen Novaja Gazeta i 1993. Journalistene fikk støtte av Sovjetunionens siste president og fredsprisvinner Mikhail Gorbatsjov, som donerte en stor del av prispengene til avisdriften.

I sin begrunnelse la Nobelkomiteen vekt på at Muratov i en årrekke har forsvart ytringsfriheten i Russland under stadig mer krevende forhold. Som sjefsredaktør var han med på å publisere kritiske artikler om korrupsjon, politivold, urettmessige arrestasjoner, valgfusk, «trollfabrikker» og bruk av militære styrker i og utenfor Russland. Avisens motstandere svarte med trakassering, trusler, vold og drap. Seks av avisens journalister ble drept, deriblant Anna Politkovskaja som skrev avslørende artikler om krigen i Tsjetsjenia.

Maria Ressa ble født i Manila på Filippinene i 1963. Ni år gammel flyttet hun med familien til USA. Hun studerte engelsk og biologi ved Princeton University og tok en mastergrad ved det filippinske statsuniversitetet. Fra 1995 arbeidet Ressa som asiatisk korrespondent for CNN og spesialiserte seg på terrorismens vekst i Sørøst-Asia. I 2012 var hun med på å opprette nettstedet Rappler.

Nobelkomiteen la vekt på at Ressa har brukt ytringsfriheten til å avsløre Duterte-regimets maktmisbruk, voldsbruk og autoritære styre. Hun fikk særlig ros for å ha rettet et kritisk søkelys mot president Rodrigo Dutertes omstridte drapskampanje mot narkotika. Komiteen trakk også fram at Ressa og Rappler har dokumentert hvordan sosiale medier brukes til å spre falske nyheter, trakassere meningsmotstandere og manipulere det offentlige ordskiftet.

Få kritiske røster

Valget av Ressa og Muratov møtte sympati i vide kretser, men noen få mente at Nobelkomiteen burde ha foretatt en tredeling av prisen slik statuttene åpner for. Et mulig tredjevalg kunne ha vært å inkludere Reportere uten grenser for å framheve bredden og alvoret i den internasjonale mediekrisen. Flere venstreorienterte kritikere ønsket seg Wikileaks grunnlegger Julian Assange som prisvinner, fordi han hadde avdekket krigsforbrytelser begått av USA og andre vestlige stater i Afghanistan og Irak. Men Assanges nominasjon var sjanseløs. Sympatien i Nobelkomiteen for Norges nærmeste allierte gjorde et slikt valg utenkelig.

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med kristoffer@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.