NATOs toppmøte 2025 - Et toppmøte i tvilens tid: NATO under press fra øst og vest

Dette er det fjerde toppmøtet etter Russlands storskala invasjon av Ukraina i februar 2022. De to første fant sted i Madrid og i Vilnius og kan trygt betegnes som vellykkete. Det ble vedtatt bl.a. et nytt strategisk konsept, Sverige og Finland ble formelt invitert inn i NATO, økte våpenleveranser til Ukraina og militær opplæring, og opprettelsen av et NATO-Ukraine Council. Og toppmøteerklæringene tydeliggjorde at Ukraina en dag skulle bli medlem.

I Washington i fjor sommer vedtok alliansen en ny generasjon av forsvarsplaner og for første gang brukte over 2/3 av medlemmene 2% eller mer av BNP på forsvar. Beklageligvis, selv om samlingen i Washington skulle markere at NATO var en sprek 75-åring, kom det lite kraftfullt ut av møtet når det gjaldt å støtte Ukrainas forsvarskamp.

Toppmøter har som fremste målsetting å etterlate et inntrykk av en samlet og styrket allianse, og alle husker «jordskjelvet» under toppmøtet i Brussel i 2018 der Trump var nær å avslutte hele NATO-eventyret. To saker er særlig vanskelig å håndtere i forhold til Trump. For det første, siden Trump har lagt sin elsk på en ettersøkt krigsforbryter – Vladimir Putin – har mye av den seriøse diskusjonen rundt Russlands krig mot Ukraina stoppet opp i NATO. USA har jo bl.a. stemt sammen med Russland og mot sine venner og allierte flere ganger i FN. I praksis betyr dette at alle forsøk på å skrive et fornuftig sluttkommuniké angående Russlands krigsforbrytelser og erobringskrig er som å gå rundt på eggeskall; dette vil egentlig ikke Det hvite hus høre noe særlig om.

Det kan bli vanskelig å komme ut av toppmøtet uten at etterlatt inntrykk er at støtten til Ukraina er svekket. Dette er en utrolig bisarr situasjon ingen trodde alliansen skulle kunne komme i, nemlig at USA skulle få en åpenlyst russisk-vennlig president. I de tre foregående toppmøtene deltok Ukrainas president og fikk anledning til å adressere de tilstedeværende statslederne. Nå sies det at Trump ikke en gang ønsker Zelenskyj skal være til stede, langt mindre få taletid.

Dette reiser selvsagt også spørsmålet om hva som skal sies om Ukraina i sluttuttalelsen etter møtet. Det vi kan være sikre på er at det ikke blir noe mer tydelige positive formuleringer rundt Ukraina og mulig fremtidig medlemskap i alliansen. Det beste man kan håpe på er at USA kan akseptere at teksten fra tidligere år brukes, såkalt agreed text som kan klippes inn. Dette er en vanlig arbeidsmåte når uenigheter oppstår i NATO, man leter etter en tekst i tidligere dokumenter som alle har akseptert, og så løftes denne inn i det nye dokumentet. Men det er sågar usikkert om USA vil gå med på dette. Det påståes at «panikken» i Brussel er noe mindre nå enn for et par måneder siden og at Mark Rutte mener at det skal være mulig å «gjennomføre» et strengt regissert og kontrollert toppmøte. Men alle vet at plutselig kan Trump likevel finne på å opptre i «fri dressur», og i Kreml sitter Putin og smiler lunefullt.

Den andre store anstøtsstenen er forsvarsøkonomi. Trump har forlangt at nå skal alle medlemmene opp på 5% av BNP til forsvar. Rutte har på salomonisk vis foreslått at 3,5% av dette skal være til militære formål strengt definert og at 1,5% skal gå til forsvarsrelatert infrastruktur. Rent diplomatisk er dette et godt politisk grep, men det finnes likevel en del udetonerte bomber. I dag er fortsatt 8 NATO-land under 2% av BNP til forsvar, og de fleste ganske langt under. Av de over 2% er de aller fleste bare så vidt over grensen. Norge burde kunne være nær 3,5% innen et år eller to, hvis man skrur til noe. Det er dessverre lite realistisk at prosentene vil endre seg raskt for de flestes vedkommende selv om alle er enige i at å nå styrkemålene i vedtatte forsvarsplaner vil kreve at alle er på 3,5% og det raskt, og Trump krever en «bratt opptrappingsplan».

Den store utfordringen ved 5% målet ble kraftig understreket for noen dager siden. Storbritannia la frem sin mye omtalte Strategic Defence Review 2025. Selv London ligger veldig langt unna det som kreves for å nærme seg 5% på den måten Trump ser for seg, og ikke minst når det gjelder å finansiere styrkemålene NATOs forsvarsplaner forutsetter blir oppfylt. UK legger opp til 2,5% i 2027, i beste fall, og 3% «en gang etter 2030». Og husk at minst 1% går til den kjernefysiske komponenten alene. Dette kommer ikke til å imponere hverken Donald Trump eller den russiske generalstaben. Den svake veksten som det legges opp til fra britisk side vil også gi legitimitet til alle etternølerne som ligger godt under 2%.

Dette er et toppmøte i tvilens tid, og med en utgang vi enda ikke kjenner svaret på. Det beste vi kan håpe på er at det ikke blir en fullstendig katastrofe, men gitt signalene fra Washington skal det mye til å ende opp med en slutterklæring som viser styrket samhold i NATO og en fortsatt solid støtte til Ukrainas frihetskamp. NATO slik vi kjenner det er under press både fra Moskva, og utrolig nok også fra Washington.