Nato-toppmøtet: En historisk satsning på Europeisk sikkerhet – Fra «burden sharing» til «burden shifting»
Nato-toppmøte er over, Donald Trump er fornøyd og europeiske allierte er klare til å ta ansvar og investere 5% på forsvar over de neste 10 årene. Et suksess-møte vil mange si.
Vi legger bak oss nok et Nato-toppmøte, som denne gangen fant sted i Haag i Nederland, den 24. og 25. juni. DNAKs generalsekretær og nestleder var på plass for å følge møtet, og deltok på Nato Public Forum som arrangeres i rammene av toppmøtet.
Mye spenning var knyttet til særlig én persons deltagelse på årets møte, nemlig president Donald Trump. Ville Natos generalsekretær, nederlenderen Mark Rutte, klare å lose de allierte gjennom et toppmøte uten de store skandalene, med et USA som fortsetter å vise støtte til alliansen, og med en fornøyd amerikansk president? Svaret skulle vise seg å bli ja, men det krevde åpenlys smiger og lovnader om økte forsvarsbudsjetter i dagene og ukene i forkant.
Det var på forhånd bestemt at møtet denne gangen skulle være kort og kun avstedkomme en konsis felleserklæring, som i år var på kun 423 ord i motsetning til 20 000 som er normen. Hovedambisjonen for årets møte var å vedta en ny målsetning der landene skulle forplikte seg til å bruke 5% av BNP på forsvar. Dette var kjørt frem av amerikanerne, med sterk drahjelp fra Natos egen generalsekretær og andre allierte. Noen nasjoner, blant annet Spania, har riktignok stilt seg kritiske til det ambisiøse målet, og selv etter erklæringen var vedtatt med konsensus, stiller spanjolene seg tvilende til om landet faktisk vil klare å levere innen tidsrammen som ble satt til 2035.
De vedtatte 5% ble som forventet delt på 3,5% rene forsvarsutgifter og 1,5% på forsvarsrelaterte investeringer. I tiden fremover blir det interessant å følge diskusjonene på akkurat hva som kan bakes inn i den mer flytende delen av invisteringspakken. Infrastruktur og cyberdomene trekkes frem som relevante områder som ligger an til å kunne dekkes av de 1,5 prosentene.
Det ambisiøse målet underbygger ikke bare amerikanernes krav om «burden sharing», men i forlengelse av det også «burden shifting». Dette dreier seg om at Europa skal ta hovedansvaret for sitt eget forsvar når amerikansk tilstedeværelse på sikt trekkes ned og skifter mot Indo-pacific. Erklæringen forplikter også de allierte til å styrke det transatlantiske forsvarsindustrielle samarbeidet og fjerne handelsbarrierer mellom allierte for å fremme felles sikkerhet og innovasjon.
Møtet var preget av et sterkt ønske om å holde president Donald Trump fornøyd, og med det få en bekreftelse på amerikansk støtte til Alliansen. Presidenten ble vartet opp av vertsnasjonen med besøk hos de kongelige, og smigret i brede ordelag av generalsekretær Rutte. Pressekonferansen i etterkant av møtet bekrefter at Rutte og Nato har lykkes, og at Amerikanerne står ved Nato-pakten, og da spesielt dens artikkel 5.
Toppmøtet kan sies å ha vært en suksess tross mye fokus på Midtøsten og USAs angrep på Irans atomvåpenprogram bare dager før. Ukraina havnet noe i skyggen, men det var likevel positivt at Russland ble trukket frem som en langsiktig trussel mot Euro-Atlantisk sikkerhet, og at den brede støtten til Ukraina igjen ble bekreftet og skal være en del av alliertes forsvarsinvesteringer fremover. At Trump og Zelenskyj fant tid til å treffes i løpet av oppholdet i Haag må også sees på som positivt.
Europa har innsett at de må ta større ansvar for egen sikkerhet gjennom 5%-vedtaket og Donald Trump har (forhåpentligvis) innsett at Nato-alliansen også tjener amerikanske interesser i årene fremover.
Vår egen generalsekretær har kommentert toppmøtet i ulike kanaler de siste dagene. Det kan leses og høres her:
Se opptak fra panelsamtale med Kate Hansen Bundt under NATO Public Forum her.