Konflikteskalering eller stabilitet i Arktis?
Tross urolige tider fremmer de arktiske statene et ønske om å skjerme regionen fra konflikt og opprettholde stabilitet.
Det er ingen tvil om at Arktis er i endring som følge av klimaendringer, geopolitiske utfordringer og Russlands krigføring i Ukraina. Russland har styrket sin militære tilstedeværelse i regionen, Kina viser økt interesse, og det samme gjør USA. Samtidig preges en rekke analyser av antagelser om at klimaendringer medfører ressurskonflikt, og at Kinas globale ambisjoner og russisk mobilisering leder til geopolitisk konkurranse og konflikt. Dette er riktignok ulike saksfelt som ofte sammenblandes og skaper misforståelser. Tross urolige tider fremmer de arktiske statene et ønske om å skjerme regionen fra konflikt og opprettholde stabilitet.
I sin 2022 Arktis-strategi peker USA spesifikt på Russland og Kina som sine hovedkonkurrenter i Arktis, og fremhever deres aktiviteter i regionen. Konkret vektlegges Russlands investeringer i både økonomiske prosjekter og militært nærvær i regionen i form av militærbaser og flyplasser, defensive og offensive missilsystemer, oppgradering av Nordflåten, samt hyppigere militærøvelser. USA bemerker også at Kina har doblet sine investeringer i regionen det siste tiåret, innrettet mot blant annet en utvidet isbryterflåte og større vitenskapelig engasjement.
Dette til tross er Arktis i periferien og ikke i sentrum av dagens stormaktrivalisering mellom de to stormaktene USA og Kina. Denne rivaliseringen har geografisk sentrum i Øst-Kina-havet og Sør-Kina-havet.
Kina forsøker å bli ansett som en sentral aktør i Arktis, men er i stor grad avhengig av Russland som døråpner, da det er lite sannsynlig at Nato-land åpner for kinesiske investeringer og samarbeid. Realiseringen av russisk-kinesiske fellesprosjekter i Arktis er dog omdiskutert og vanskelig å vurdere.
USAs tilstedeværelse i Asia vil i stor grad binde opp Kinas militære ressurser i asiatiske farvann. Noen analytikere hevder at Kina har ambisjoner om å plassere sine strategiske ubåter i Polhavet som del av sin kjernefysiske annenslagsevne. Dette er et lite sannsynlig scenario, da kinesiske ubåter ikke vil kunne seile uoppdaget inn i Polhavet gjennom Beringstredet. Det er også tvilsomt om Moskva ønsker Kinas marine regelmessig tilstedte i nærheten av sin egen Nordflåte.
Det har blitt gjort en rekke analyser som tilsier at issmelting i Polhavet åpner for økt kommersiell aktivitet i regionen, da med vekt på den nordlige sjøruten, og at skipsfart her reduserer antall dager fra Europa til Asia. Denne interessen ser ut til å ha gått noe ned, for det viser seg at dette er mer utfordrerede enn først antatt.
Nordområdene er en arena hvor Russland kan ønske å teste Nato-alliertes evne til å overvåke og oppdage småskala hendelser. Flere utviklingstrekk gjør disse konfliktscenariene aktuelle etter februar 2022. Likevel har Arktis en tydelig geopolitisk skillelinje. Med unntak av Russland er alle stater som grenser til Polhavet, NATO-land. Denne skillelinjen blir tydeligere med Sverige og Finland sine Nato-medlemskap.
Som en småstat i stormaktspolitikken, men som en stor arktisk nasjon, skaper de overnevnte utviklingstrekkene både muligheter og utfordringer for Norge. Det vil være avgjørende med overholdelse av internasjonal rett og samarbeid for stabilitet i nordområdene og Arktis.
Samlet sett kan man håpe at gjensidig avhengighet og fellesinteresser fører til fravær av konflikt. Dog er ikke regionen immun mot fremtidig spenning og konflikt, og det er sannsynlig at betydningen av regionen vil vokse. Dette kan føre til at den lavspenningstilstanden som ennå står vil utfordres.
For videre lesning:
* Partnerskap med forbehold: Kina og Russland i Arktis - Marc Lanteigne, UiT
* National Strategy for the Arctic Region - The White House, 2022
* Navigating Breakup: Security Realities of Freezing Politics and Thawing Landscapes in the Arctic - Wilson Center & NUPI
* Den "nye supermakten": Hva vil Kina i Arktis? - Internasjonal Politikk
* Russland og Kina drøftet videre arktisk samarbeid seg imellom - også innenfor Arktisk råd - Astri Edvardsen
MERK: Torsdag den 21. september skal Fridjof Nansens Institutt og DNAK holde et seminar om geopolitikk i Arktis, hvor disse temaene diskuteres videre. Du kan lese mer om arrangementet her.