Frankrikes ensomme korstog

- Muslimer har rett til å drepe millioner av franskmenn, skriver Malaysias tidligere statsminister Mahatir Mohamed på Twitter.

Han tar avstand fra drapet på skolelæreren Samuel Paty, men «forstår» muslimenes raseri og handlinger – på grunn av Frankrikes koloniale fortid. Akkurat denne tweeten ble fjernet, men i alle sosiale medier fins det tusenvis av lignende appeller. Også fra al-Qaida, som ser ut til å ha fått tilbake noe av slagkraften. De aller fleste begrunner hatet til Frankrike med Mohammed-tegningene og andre karikaturer, som de mener er utålelige krenkelser av profeten. Den mest iherdige generalen i denne krigen mot Frankrike, president Macron og den sekulære republikken har hittil vært Tyrkias president Recep Tayip Erdogan, men han har nå helt litt vann i vinen, som franskmennene sier. Det skjedde etter det – hittil – siste attentatet i Nice. Det fordømmer utenriksministeren, som også kondolerer overfor de pårørende og sier seg «solidarisk med det franske folket i kampen mot terrorisme og vold.»

Frankrike har mer enn noe europeisk land vært rammet av islamistisk terror i de siste tiårene. Attentatet inne i katedralen i Nice var det hundreogførste bare siden 2013, ifølge CAT (Senter for terroranalyse). 18 var direkte attentater, 22 forsøk mens 61 ble avverget. Alle husker de største mot satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015 og senere mot seks forskjellige steder i Paris. Siden svekkelsen av IS og slutten på kalifatet har attentatene endret karakter. Nå er de mindre spektakulære, mer spontane og med færre medvirkende. Kalasjnikover og selvmordsbelter er byttet ut med kniver. Men dagens terrorister ikke såkalte ensomme ulver. De får kanskje ikke lenger direkte instrukser fra Raqqa, men anspores likefullt til handling via sosiale medier. Når Charlie Hebdo publiserer en karikaturtegning i Paris tar det ikke mange timer før den brenner i Ankara.

Den nye formen for terrorisme gjør den vanskeligere å spore og avverge. Etter de siste angrepene er trusselnivået skyhøyt i Frankrike. President Macron sender nå tusenvis av soldater ut i gatene – som for øvrig vil bli mer folketomme på grunn av full nedstengning. Samtidig oppfordret presidenten til nasjonal samling rundt franske verdier: ytringsfrihet og sekularisme. Det er akkurat de som er så omstridt i den mest radikale delen av den muslimske verden. Det var tydelig allerede da Jyllandsposten publiserte de opprinnelige Mohamed-tegningene. Den gangen var det Danmark som ble målskive. Særlig etter 2015 har det vært Frankrike. I ensom majestet, for de aller fleste, både individer og stater tør ikke lenger vise full solidaritet. Sjefredaktøren i Charlie Hebdo har sagt mange ganger at hvis magasinet hadde fått bedre støtte hadde attentatet kanskje kunne vært unngått og 12 liv spart.

Det er ikke bare karikaturene som hisser opp gemyttene. Frankrike har en kolonial fortid, noe som blant annet har ført til at landet huser flest muslimer i Europa. Forbudet mot hijab i skolene og burka på offentlige steder har også gjort sitt. Men kanskje mer enn noe har integreringen mislykkes, særlig i forstedene. Som om ikke det var nok er Paris aktiv internasjonalt og har sendt betydelige styrker til kampen mot terrorismen i Afghanistan, Syria, Irak, Libya og Mali. Frankrike tviholder på sin sekulære republikk og kommer snart til å vedta en ny lov om separatisme som i virkeligheten er rettet mot radikal islamisme. Ingen andre land kjører en så steil front i den kampen. Macron har flere ganger forsøkt å få med seg EU, men har ikke lykkes så langt. Til gjengjeld har det militære samarbeidet med NATO og særlig USA fungert bra i felten. De ansvarlige IS-lederne som sto bak attentatene i 2015 har blitt tatt ut av amerikanske droner etter opplysninger fra fransk etterretning.

Norge har vinglet. Mange nordmenn «var Charlie», men nå virker det som man er mest redd for å krenke. Det er ofte en tendens til å blande kortene. Islam er en religion, mens islamisme er en politisk ideologi basert på en gammel tolkning. 80 prosent av terrorangrepene rammer muslimer. Flere franske imamer er på gli etter attentatet i Nice, som de fordømmer. Sannsynligvis er det den riktige veien å gå å få til en dialog med snart 6 millioner franske muslimer. Men det vil ta tid, og med det trusselnivået som rår i dag vil det komme flere angrep.

Anbefalt videre lesning:

Arab News (28.10.2020). «France tells Turkey it won’t give in to ‘intimidation attempts’»: https://www.arabnews.com/node/1755351/world

Gilles Kepel, Par (2020). «Le dispositif législatif n’est plus opérant face à un djihadisme d’atmosphère » i Le Monde: https://www.lemonde.fr/idees/article/2020/10/20/gilles-kepel-la-loi-contre-le-separatisme-doit-traiter-les-causes-et-non-les-seules-consequences_6056644_3232.html

Independent (29.10.2020). «Hundreds of Muslims hold anti-France protests in Bangladesh over Prophet Muhammad cartoons»: https://www.independent.co.uk/news/world/europe/france-protests-muhammad-cartoons-muslims-bangladesh-b1396374.html?utm_content=Echobox&utm_medium=Social&utm_source=Twitter#Echobox=1603889705

Orban, Franck (28.10.2020). «Er drapet på læreren Samuel Paty et tegn på en ny form for islamistisk terrorisme i Frankrike?» kronikk i Forskersonen: https://forskersonen.no/krig-og-fred-kronikk-meninger/er-drapet-pa-laereren-samuel-paty-et-tegn-pa-en-ny-form-for-islamistisk-terrorisme-i-frankrike/1762572?fbclid=IwAR3IKc6INgRJG5AVkJVibFi85K1sOAw93m3Q8bC77trYnZ5ETxRyTtPhUhw

Rachline, Vibeke Knoop (2019). Terror i Europas hjerte. Oslo: Res Publica: https://respublica.no/produkter/terror-i-europas-hjerte/

The Guardian (28.10.2020). «Anger towards Emmanuel Macron grows in Muslim world»: https://www.theguardian.com/world/2020/oct/28/anger-towards-emmanuel-macron-grows-in-muslim-world

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med kristoffer@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.