Hopp til hovedinnhold
Ukens analyse

Fleksibel brigade i Finnmark og verden

Brede Hertzenberg, kommunikasjonssjef, Hæren

Stemningsbilde fra vinterøvelsen Joint Viking 17 i Finnmark.

Foto: Ole-Sverre Haugli / Forsvaret

Ukens analyse er skrevet av Brede Hertzenberg, kommunikasjonssjef i Hæren og tidligere medforfatter i Hærens fremtidsprosjekt ”Hæren: Visjon 2035”. Han ser på et utvalg forskning og analyser rundt den mekaniserte brigaden. God lesning!

Med øvelse Joint Viking godt i gang, øver Forsvaret med land, sjø og luftstyrker på fellesoperasjoner i vårt nordligste fylke. Hærens hovedbidrag er Brigade Nord. Fordi den mekaniserte brigaden virker i hele konfliktspekteret er denne innretningen også foretrukket av våre sentrale allierte.

Finnmark er øde og kaldt, Baltikum er i hovedsak flatt og over 75% verdens befolkning vil om få tiår bo i byer. Likevel er den mekaniserte brigaden en foretrukket organisering i NATO og blant våre fremste allierte, nå og fremover.

Den mekaniserte brigaden er den sentrale byggeklossen på land i et moderne, balansert forsvar - da i betydningen balanse av operativ evne i samtlige domener. Den gir handlefrihet, er i stand til å tilpasse seg, og leverer relevant operativ evne på tvers av miljø og konflikttyper.

Østeuropeiske stepper

Gitt utviklingen i forholdet til Russland har NATO-alliansen valgt å etablere ”Enhanced Forward Presence” i Baltikum og Polen. Her velger alliansen å organisere innsatsen ved å forsterke brigader i de baltiske landene og Polen, med multinasjonale bataljoner. Disse bataljonene kommer fra nasjoner som også er organisert i brigader og følgelig er forsterkningen effektiv nesten umiddelbart. Dette er ikke en stor styrke, men tilstedeværelsen er betryggende. Et eventuelt fiendtlig engasjement vil kreve et så høyt intensitetsnivå fra aggressorens side at en utløsning av NATOs artikkel V er ”garantert”.

Fordi systemet er likt på tvers i alliansen, kan Norge bidra direkte og ”plugge inn” i organisasjonen med et element fra Brigade Nord.

Megabyer
I fremtidens mest sannsynlige, og samtidig mest utfordrende, scenario - en fullskala krig i en megaby - tilnærmer amerikanerne seg med utgangspunkt i brigaderammen. John Spencer hos West Points Modern War Institute argumenterer for at utviklingen mot kommende urbane kriger burde starte snarest. Enhetene i brigaden tilpasses de spesielle utfordringene som kommer fra komplekse operasjoner i et urbant miljø, men vil samtidig være gjenkjennbare og inneholde et betydelig innslag av mekaniserte styrker. Spencer viser til erfaringer fra blant annet Libanon, Gaza og Irak når han sier at behovet for mobil, beskyttet, ildkraft er avgjørende.

Også våre landstyrker må være forberedt på at fremtidens operasjoner i utlandet mest sannsynlig vil komme i store befolkningssentra. Dette er et perspektiv på landmakten som mange av våre allierte fokuserer mye på. Norge skal ikke ha dette som sitt dimensjonerende scenario, men bevissthet knyttet til landstyrkers anvendelighet i forskjellige operasjonsområder og operasjonsklima gjør at vi kan foreta valg for fremtiden i dag, som gir maksimal handlefrihet, både hjemme og ute.

McMaster
USA utgjør hoveddelen i NATOs kampkraft, og er også en av Norges bilateralt viktigste allierte. Den nyutnevnte amerikanske nasjonale sikkerhetsrådgiveren, General H.R. McMaster, fremheves som en av verdens fremste militære tenkere. I motsetning til flere ”akademiske militære” baserer McMaster seg på en solid kombinasjon av forskning og faktisk kamperfaring. I sin forrige jobb, som sjef for den amerikanske Hærens viktigste fremtidstenketank, disponerte han et forskningsbudsjett på flerfoldige milliarder dollar. McMaster har konkludert med at den mekaniserte brigaden er den klart foretrukne basisen i en hærstyrke som skal gi handlefrihet og fleksibilitet.

Dette gjelder både i interstatlige konflikter, i opprørsbekjempelse og som garantist mot såkalte hybride motstandere. McMaster argumenterer i denne meget tydelige artikkelen i Foreign Affairs for en balansert styrkestruktur sammen med medforfatterne McKinney og Elfendahl.

Den norske utfordringen
I Hærens egen fremtidsvisjon, Visjon 2035, fremheves Norges behov for å opprettholde kompetansen til å kjempe under arktiske forhold mot en konvensjonell motstander. Dette er spesielt viktig sett opp mot allierte, som fremover vil dras mot mer urbane og varmere områder. Opprettholdelse av en alliansetilpasset organisasjonsform der vi både kan legge utenlandske enheter under brigaden, som vi gjør nå på Joint Viking, eller der vi selv er et element som legges inn i en internasjonal struktur, blir avgjørende for å kunne løse oppdrag effektivt sammen - også i vårt eget miljø skulle det bli nødvendig.

Internasjonale trender tilsier at uansett hvor på landjorden fremtidens kriger utkjempes så vil våre viktigste allierte møte kampen med en eller flere mekaniserte brigader.

Brede Hertzenberg er kommunikasjonssjef i Hæren og tidligere medforfatter i Hærens fremtidsprosjekt ”Hæren: Visjon 2035”.