Hopp til hovedinnhold
Ukens analyse

Brytningstid i Europa og trusler mot Norge

Tom Røseth, førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole
g

Fremleggelsen av FOKUS 2022 i Oslo 11. februar 2022. F.v: Sjef Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, sjef Politiets sikkerhetstjeneste, Hans Sverre Sjøvold, og sjef Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Sofie Nystrøm.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Russland og Kina dominerer i de åpne nasjonale trusselvurderingene, samtidig som krigen i Ukraina blir dimensjonerende for sikkerheten i Europa. Det diplomatiske sporet synes forlatt med Russlands anerkjennelse og offisielle okkupasjon av deler av Donbas. Det er risiko for videre krigshandlinger og økt trussel for sammensatte virkemidler mot Norge.

Fredag 11. februar presenterte Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sine åpne trussel og risikovurderinger.[1] Det er andre gang de gjør en slik felles øvelse, og som i fjor, er det viktig for å demonstrere samhold og samarbeid mot de truslene Norge står overfor. Fremleggingen av vurderingene ble overskygget av Ukraina-konflikten, med budskap om en mer krevende sikkerhetssituasjon. E-tjenesten vurderte at det var reell risiko for at Russland igjen invaderer Ukraina i 2022. Vi kan allerede nå konstatere at dette var en riktig vurdering. Videre vektla tjenestene Kina, cybertrusler og digital påvirkning som spesielt viktige områder. Før fremleggingen fra de enkelte tjenestene satte forsvarsminister Odd Roger Enoksen rammen med trusler på tvers av sektorer og såkalte «sammensatte eller hybride trusler».[2] Han beskrev et krevende trusselbilde for offentlig og privat sektor, noe som må møtes med felles innsats. Etter senere års digitale angrep mot Stortinget, attribuert til Russland og Kina, var det naturlig at statlige cyberaktører var viktig tema hos alle de tre tjenestene. Justisminister Emilie Enger Mehl meddelte at ikke alle virksomheter i Norge er satt opp til å håndtere digitale trusler fra kapable statlige aktører. Hun presiserte viktigheten av tett samarbeid mellom de tre tjenestene, mellom offentlig og privat sektor, og mellom militære og sivile aktører. Enger Mehl kunne også opplyse om at myndighetenes verktøykasse og underliggende lovgivning er under utvikling.[3]

Sjefen for E-tjenesten, Nils Andreas Stensønes, trakk i år igjen frem Russland og Kina som de fremste trussel aktørene og deres bruk av sammensatte virkemidler. Begge land bruker alle statens virkemidler for å understøtte sine sikkerhetspolitiske mål. Cyberangrep mot offentlige og private institusjoner har fortsatt og antas å tilta. Den positive nyheten var at ingen betydelig påvirkningsaktivitet mot parlamentsvalget ble registrert i september 2021. Videre kunne vi høre at Kinas rolle og aktivitet blir viktig å følge fremover. Med økt økonomisk og militær makt vil Kina mer aktivt fremme ettpartistatens interesser.

Ukraina-konflikten ble vektlagt av Admiral Stensønes. Jeg har nevnt over den gode vurderingen om en ny russisk invasjon. Som kjent er det over 150.000 russiske styrker ved Ukrainas grense, og disse er i ettertid forsterket og ikke trukket tilbake som formidlet av Moskva. Stensønes advarte også mot digitale angrep fra Russland. Ukraina har vært utsatt for en rekke digitale angrep innen flere samfunnssektorer, deriblant sabotasje på strømnettet i 2015 og 2016, noe som igjen ble bekreftet forrige uke med det største digitale angrepet av sitt slag mot Forsvarsministeriet.[4]

k

Sjef Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Sjef E-tjenesten formidlet videre at den russiske militærmakten er den dimensjonerende trusselen mot Norge. Spesielt langtrekkende presisjonsvåpen utgjør en trussel, i kombinasjon med andre sammensatte virkemidler som påvirkning og cyberoperasjoner. Stensønes avsluttet med at både Russland og Kina sentraliserer makt, og regimene til presidentene Putin og XI blir mer autoritære. Begge søker å utfordre vestens alliansepolitikk.

Sjef PST, Hans Sverre Sjøvold, fremhevet det sammensatte trusselbildet og trusselen fra russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenester, samt deres kombinerte virkemiddelbruk. Russiske tjenester vil være den største trusselen overfor norske militære og sivile aktører, først og fremst gjennom hyppige cyberoperasjoner. Etterretningstrusselen fra Kina er økende, med forsøk på å innhente skjermet informasjon og kartlegge norske politikere. Sjøvold kunne berolige noe med at den norske befolkningens høye tillit til myndigheter gir en viss motstandskraft mot sammensatt virkemiddelbruk i Norge. Likevel ser han ser behov for ytterligere tiltak innen lovgivning for å bedre kunne motvirke og håndtere sammensatte virkemidler. Sjef NSM, Sofie Nystrøm, la vekt på at cyberoperasjoner vil øke mot Norge, og vi er sårbare. Statlige aktører har store ressurser og finner hittil ukjente svakheter i våre digitale systemer. Her må statlige og private virksomheter være sitt ansvar bevisst og øke sin digitale sikkerhet og dele informasjon med NSM slik at videre varsling og sikring kan gjennomføres.

Trusselvurderingenes søkelys på sammensatte virkemidler og behov for samarbeid på tvers av tjenestene og sektorer blir presserende i tiden fremover. Ikke minst fordi vi står ovenfor en brytningstid i Europa med alvorlige konsekvenser for norsk og europeisk sikkerhet. La meg derfor returnere til det nå endrede sikkerhetsbildet.

Krigen mellom Russland og Ukraina som har pågått siden 2014 eskalerte kraftig med den russiske anerkjennelsen 21. februar av «folkerepublikkene», som i praksis er de russisk okkuperte områdene av Donbas. Putins besluttet umiddelbart etter å sende inn militære styrker og offisielt invadere en del av Ukraina. Nå vil kontaktlinjen som skiller regjeringskontrollert område og tidligere russiskstøttede opprørere være et kontaktpunkt mellom væpnede styrker til to stater. Stående overfor en slik overmakt vil Ukraina ikke provosere, men søke å forsvare seg. Gitt historikken med utallige brudd på våpenhvilen av både mindre våpen og artilleri, er det nærliggende for russiske styrker å påberope påskudd for å videre ekspansjon inn i Ukraina. Krysser russiske styrker kontaktlinjen i Donbas vil krigens dynamikk ta over og Kyiv presses fra en militær overmakt i sør (Krym og Svartehavet), nord (Hviterussland) og øst (Russland). Ukrainske styrker står overfor en eksistensiell trussel hvor Russland i ytterste konsekvens kan diktere hvilke områder de ønsker å invadere og okkupere.

Det er fortsatt mulig med forhandlinger, men dette er et svinnende håp. Putins tale 21. februar formidlet en trussel mot hele Ukraina, gjentakelse av tanker han skrev ned i en pamflett i fjor sommer med tema om at «russere og ukrainere er det samme folket».[5] Putin har eskalert situasjonen og styrket situasjonen på bakken for å tvinge frem ettergivenhet i Vesten og Kyiv. Alternativet er en invasjon av større deler av Ukraina. Nærliggende for Moskva vil være å okkupere hele Lugansk og Donetsk, og muligens territorier sør og nord for Donbas. Amerikansk åpenhet av sine etterretningsvurderinger om en russisk invasjon, som ble videre bragt av vestlige hovedsteder, var riktig.[6] Russland gjennomfører nå en skalerbar plan for militære operasjoner og det er usikkert hvor dette stopper. Kina har gitt Russland økt selvtillit i Europa.[7] Før nyttår ga Kina eksplisitt støtte til russiske sikkerhetsbehov vedrørende Ukraina og NATO, men har etter OL-gjennomføringen vært mer tilbakeholden og fremmet diplomatiske løsninger.

k

Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin.

Foto: Kremlin.ru / Wikimedia Commons (CC BY 4.0)

Russlands operasjoner overfor Ukraina viser at militærmakt anvendes i kombinasjon med ikke-militære virkemidler. Målet er å påvirke samfunnet. Moskva gjennomfører åpent militært press, delvis invasjon, fornektbar militær aktivitet og ikke-militære operasjoner som cyberangrep og påvirkningsoperasjoner. En ønsket endring i Ukrainas samfunn er målet, med en russiskvennlig regjering og president. Her forregner nok Moskva sine forhåpninger, Ukraina har endret seg og er mer samlet som stat og nasjon i sin motstand mot Russland.

Den russiske invasjonen i Ukraina vil føre til en forverret sikkerhetssituasjon i Europa. Graden av russisk invasjon vil være avgjørende, men allerede med deler av Donbas vil det skape et nytt sikkerhetspolitisk klima. Dette har vært i emning over tid, vestlige hovedsteder har likevel hatt håp om forhandlinger, kanskje feilaktig ved å speile egen rasjonalitet over på Moskva. Vi vil få sanksjoner mot Russland, som vil tilta ved en videre invasjon av ukrainsk territorium. For Europa og Norge vil graden av digitale trusler øke fra Russland, og Moskva vil bruke alle virkemidler tilgjengelig under terskelen for krig mot NATO-land. Russland vil øke sin militære aktivitet, også i Nordområdene. I utgangspunktet er det ikke i Russlands interesse, grunnet egne kommersielle formål, å øke spenningen i nord på grensen til Norge. Sikkerhetssituasjonen tilsier likevel at Russland i økende grad vil søke å avskrekke USA og NATO gjennom sine strategiske styrker på Kola-halvøya. Norge som NATO-land vil bli påvirket av slik aktivitet, samt at økt alliert aktivitet vil kunne øke spenningen.

Det er fremover nødvendig at etterretnings- og sikkerhetstjenestene i Norge samarbeider mer tett og koordinert gitt den kritiske sikkerhetssituasjonen Norge og allierte står ovenfor. Russland vil bruke sammensatte virkemidler i økende grad mot Norge og allierte. Det norske samfunnet står overfor økt risiko, spesielt innen det digitale domenet, men også med en kombinasjon av trusler. Derfor må norske myndigheter vurdere tiltak for å bedre motstandskraften mot sammensatte virkemidler, hvor vi i Norge har en særegen utfordring med vårt sektorprinsipp.

Videre lesning

[1] E-tjenestens «Fokus 2022», PST sin «NTV 2022» og NSM sin «Risiko 2022».

[2] Admiral Stensønes henviste i sin presentasjon til Forsvarsdepartementets definisjon av sammensatte virkemidler: «De er strategier for konkurranse og konfrontasjon under terskelen for væpnet konflikt som kan kombinere diplomatiske, informasjonsmessige, militære, økonomiske og finansielle, etterretningsmessige og juridiske virkemidler for å nå strategiske målsetninger.»

[3] E-tjenestens “Tilrettelagt innhenting” (TI) er under implementering etter at ny e-lov ble satt i kraft 1. januar 2021 og med ikraftsettelsen av to gjenværende kapitler i august 2021. PST ønsker ny lov for overvåking av aktivitet på sosiale medier, denne er under utarbeidelse.

[4] Ukraine accuses Russia of cyber-attack on two banks and its defence ministry | Ukraine | The Guardian

[5] Article by Vladimir Putin ”On the Historical Unity of Russians and Ukrainians“ • President of Russia (kremlin.ru)

[6] Hvem bløffer best i Ukraina-krisen? | DN

[7] Innlegg: Kina gir Russland pondus i Europa | DN

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med kristine@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.