Hopp til hovedinnhold
Ny publikasjon

«Nine-eleven» – tjue år etter

Professor oblt. Harald Høiback
Norges første operative avdeling i Afghanistan var et EOD-lag med 16 mineryddere og to mineryddingsmaskiner. Foto: Forsvaret / Torgeir Haugaard

Norges første operative avdeling i Afghanistan var et EOD-lag med 16 mineryddere og to mineryddingsmaskiner.

Foto: Forsvaret / Torgeir Haugaard

Til høsten er det 20 år siden terrorangrepet på USA, og i den forbindelse har nestkommanderende ved Forsvarets museer, professor oblt. Harald Høiback, skrevet et "Sikkerhetspolitisk bibliotek" om temaet.

I 2021 er det 20 år siden det brutale terrorangrepet på USA, men konsekvensene og responsen på angrepet er ennå ikke historie. Fremdeles preges Afghanistan av væpnet politisk maktkamp, og i skrivende stund står det fremdeles internasjonale styrker i landet etter beslutninger som ble tatt for 20 år siden. Det finnes formodentlig ferske Afghanstanveteraner som ikke var født da denne konflikten startet.

Om vi legger Lawrence Freedmans observasjon til grunn, er strategi ofte mer preget av starten på et prosjekt enn av målet for det. Det gjelder i høyeste grad vår tilstedeværelse i Afghanistan. Det har vært mange mål og ambisjoner med vårt nærvær der i løpet av de 20 årene som har gått, men starten ligger fast, og det er den som er temaet for denne teksten. Gitt at operasjonene i Afghanistan har gått over lang tid, hvor ambisjoner og rasjonale har utviklet seg gradvis, kan det være lett å glemme bakgrunnen for hvorfor det internasjonale samfunnet engasjerte seg militært i Afghanistan høsten 2001. Hensikten var ikke å bedre kvinners kår eller å redusere analfabetismen. Slike ambisjoner kom senere.

Her er temaet hvordan det hele startet, og de vurderingene man gjorde seg innledningsvis. Disse beslutningene fikk store konsekvenser for de påfølgende 20 år. Siden det i dag har kommet en ny generasjon til siden 2001, legger denne teksten også vekt på å beskrive det som kan være kjent for dem som selv opplevde den dramatiske høsten 2001.

Denne teksten har sitt utgangspunkt i det såkalte Afghanistanutvalgets arbeid med NOU 2016:8 «En god alliert – Norge i Afghanistan 2001– 2014», som var en helhetlig evaluering av Norges totale sivile og militære engasjement i Afghanistan i perioden 2001–2014. Harald Høiback var medlem av Afghanistanutvalgets sekretariat, og denne teksten er i stor grad basert på det han gjorde der.

TEKSTEN LESER DU HER.

Harald Høiback

Professor oblt. / Nestkommanderende ved Forsvarets museer

Professor Harald Høiback er oberstløytnant i Luftforsvaret og nestkommanderende ved Forsvarets museer. I tillegg til tjeneste i Forsvarsdepartementet og ved diverse skoler i Forsvaret, inkluderer hans militære karriere tjeneste i Finnmark under den kalde krigen, og stabsstillinger i Afghanistan. Fra 2015 til 2016 var han Forsvarets representant i sekretariatet som støttet Afghanistanutvalgets arbeid med å evaluere Norges sivile og militære innsats i Afghanistan i perioden 2001–2014, samt trekke lærdommer fra alle sider ved Norges engasjement i Afghanistan i det tidsrommet.

I tillegg til sin militære utdanning, har han en mastergrad i historie fra Universitetet i Glasgow og en doktorgrad i filosofi fra Universitet i Oslo. Han er en aktiv samfunnsdebattant innenfor militærfilosofiske spørsmål, og har publisert en rekke artikler og bøker, blant annet: En kort introduksjon til Carl von Clausewitz – Krigens filosof (Cappelen Damm Akademisk 2021), Kunnskap og begeistring - En innføring i museenes historie, hensikt og virkemåte (Cappelen Damm Akademisk 2020), Luftforsvarets historie fortalt gjennom 75 gjenstander, med Ole Jørgen Maaø, (Cappelen Damm Akademisk 2019), Forsvaret - Et kritisk blikk fra innsiden (Cappelen Damm Akademisk 2016) og Krigskunstens historie - Fra 1500 til i dag (Cappelen Damm Akademisk 2014).