Hopp til hovedinnhold
Aktuelt

DNAK spør: Hva betyr utfallet av det tyske valget for Norge?

Den norske Atlanterhavskomité
g

F.v.: Armin Laschet, Annalena Baerbocker, Olaf Scholz

Foto: Dirk Vorderstraße / Flickr (CC BY 2.0), Michael Brandtner / Wikimedia Commons (CC BY 4.0)

På søndag går tyskerne til valgurnene. Har valgutfallet noen som helst betydning for Norge? Vi har bedt stortingspolitikere og journalister om å dele sine meninger.

Frank Rossavik

Forfatter og journalist i Aftenposten

Spiller det det egentlig noen rolle for Norge hvilket utfall det tyske valget får? Alle tre offisielle kanslerkandidater er for EU/EØS, for Nato, for den liberale verdensorden, for en aktiv klimapolitikk osv. Den eneste mulige forskjellen er at De grønne i regjering kan bety en raskere utfasing av olje og gass, men siden de trolig skal samarbeide med SPD og FDP, blir det neppe dramatisk. Teoretisk kan Die Linke havne i en regjering og enda mer teoretisk sette Nato-samarbeidet i spill, men det er uhyre lite sannsynlig fordi partiet blir det minste i en koalisjon med andre.

Det måtte være en endring på sikt av Tysklands og EUs forhold til Russland som vil kunne få betydning. Alle partier (unntatt De grønne) er for en eller annen slags nystart i forholdet til Moskva, men heller ikke her er det lett å se noen konsekvens for Norge.

Trine Skei Grande

Stortingspolitiker (V) og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen

Uansett hvor sterkt det bilaterale forholdet mellom Norge og Tyskland er så vil det selvsagt ha mye å si hvem som sitter i Kanzleramt etter valget. Det gjelder ikke minst fordi vedkommende også vil ha en avgjørende rolle i å utforme EUs rolle i verden. Enten det gjelder klima, forsvars- og sikkerhetssamarbeid eller det indre marked så er Tyskland et av de landene som står oss nærmest. I tillegg forstår tyskerne det norske utsynet på en helt annen måte enn en del andre europeiske partnerland gjør. Om det blir Laschet eller Scholtz som leder en ny koalisjonsregjering vil ikke være det eneste som avgjør Norges forhold til Tyskland, men hvem de får med seg på lasset vil bety mye. En koalisjonsregjering med «Die Linke» vil utvilsomt gå i en annen retning enn en koalisjonsregjering med Venstres søsterparti, FDP. Mitt håp er at en ny regjering med enda høyere klimaambisjoner enn før. I tillegg ønsker jeg meg en tysk regjering som forstår at EU må stå sammen når Russland eller Kina forsøker å legge press på europeiske land for å vinne større innflytelse.

Sten Inge Jørgensen

Forfatter og journalist i Morgenbladet

De gode relasjonene mellom Norge og Tyskland vil vedvare. Det gjelder uavhengig av hvilken regjeringskoalisjon landet får, og reflekterer at landet regnes som svært stabilt i utenrikspolitikken. Det faktum at de to største rivalene allerede sitter i regjering sammen, bidrar selvfølgelig også til kontinuiteten.

På personnivå er det dessuten naturlig å tenke seg at Jonas Gahr Støre vil få god kjemi med sosialdemokraten Olaf Scholz, hvis han som forventet vinner valget.

Det største usikkerhetsmomentet, sett med norske øyne, er i hvilken grad De grønne får gjennomslag i klimapolitikken. Partiet ønsker ikke at karbonfangst- og lagring (CSS) skal spille en sentral rolle i det grønne skiftet. Dersom tysk klimapolitikk i stedet hadde blitt preget av de konservative (CDU/CSU) og Fridemokratene (FDP), kunne Norge trolig sett frem til utstrakt samarbeid med Tyskland på dette feltet.

De grønne er det partiet som med størst sikkerhet kommer i regjering, da de kan samarbeide både til venstre og høyre.

Hårek Elvenes

Stortingspolitiker (H) og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen

Tyskland har gjennom mange år vært Norges viktigste partner i Europa. Tyskland har som EUs største medlemsland betydelig tyngde, og er med sin vilje til dialog svært viktig for å fremme Norges syn i EU. Samarbeidet med Tyskland spenner på tvers av kritisk viktige sektorer for Norge, som handelspolitikk, sikkerhetspolitikk og energipolitikk. I 2020 utgjorde norsk gass 30 prosent av den tyske gassimporten. Dette gir Norge betydelige inntekter, men eksporten har også en viktig sikkerhetspolitisk dimensjon: Å differensiere Tysklands avhengighet av russisk naturgass, som i 2020 utgjorde hele 55 prosent av den tyske gassimporten. For å videreutvikle det nære forholdet til Tyskland, lanserte regjeringen i 2019 en oppdatert tysklandsstrategi.

Mye av utenrikspolitikken vil sannsynligvis ligge fast etter Forbundsdagsvalget. Det er lite sannsynlig at motstandere av NATO eller EU vil sitte i Tysklands neste regjering. Norge og Tyskland vil dermed forbli nære partnere. Fra norsk hold bør man likevel være forberedt på en omlegging av tysk energipolitikk de neste årene. Dette er et uttalt mål både for CDU/CSU, SPD og miljøpartiet die Grünen, der samtlige partier har vedtatt svært offensive klimamål frem mot 2030. Dette vil på sikt kunne påvirke importen av norsk gass.

Kjetil Wiedswang

Journalist og kommentator i Dagens Næringsliv

Den politiske avstanden mellom de to hovedkonkurrentene, sosialdemokratene (SPD) og kristeligdemokratene (CDU/CSU) er beskjeden. De har regjert i koalisjon i 12 av de siste 16 årene. Men alt blir neppe som før.

De grønne blir ganske sikkert med i en ny koalisjonsregjering. Det kan gi nytt trykk i klimapolitikken, både på tysk og europeisk nivå. Det kan kanskje også påvirke det norske søsterpartiet. MDG klarte ikke å krysse sperregrensen i Norge. Lykkes de langt mer moderate tyske grønne, kan det påvirke norsk debatt.

Sosialdemokraten Olaf Scholz er ifølge meningsmålingene favoritt til å bli ny forbundskanser. Han må trolig ha med to andre partier for å få flertall. Et av dem blir ganske sikkert De Grønne. Blir den andre partneren de liberale fridemokratene (FDP) kan endringen bli beskjeden. Men han har nektet å utelukke samarbeid med venstreradikale Die Linke, som blant annet ønsker tysk utmeldelse av Nato.

Finansministerjobben er viktig både for tysk og EUs økonomiske politikk. To hete kandidater, som kan trekke i hver sin retning, er FDPs fiskalt konservative Christian Lindner og den langt mer spandable grønne Robert Habeck.

Karbonfangst og lagring er norsk satsingsområde. De borgerlige tyske partiene er positive. Venstresiden og De Grønne vender tommelen ned.