Hopp til hovedinnhold
Aktuelt

DNAK spør: Hvordan
påvirker klimaendringene fred og sikkerhet, og hva innebærer det for Norge?

Flickr (CC BY 2.0),  Linking Tourism & Conservation

Klimaendringene er spesielt merkbare i arktiske strøk, som her på Svalbard.

Foto: Flickr (CC BY 2.0), Linking Tourism & Conservation

Verdenslederne samles denne uken i Glasgow for klimatoppmøte under COP26. Det er liten tvil om at klimaendringer er reelt, men hvordan påvirker disse endringene fred og sikkerhet, og hva innebærer det konkret for Norge? Vi har spurt, og fått svar.

Halvard Buhaug

Forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og professor i statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Klimaendringene kan ses på som en risikoforsterker, altså en tilleggsutfordring for sårbare samfunn som allerede lider under forhøyet risiko for ustabilitet og konflikt. Forhold som svakt styresett, fattigdom, politisk og sosioøkonomisk marginalisering, og høy jordbruksavhengighet bidrar alle til å forsterke de umiddelbare sosiale og materielle konsekvensene av klima- og ekstremværhendelser men de er også hindringer mot effektiv tilpasning til framtidige klimaendringer. Når det er sagt er klimaets påvirkning på væpnet konflikt per i dag liten sammenliknet med de viktigste årsakene til konflikt, men trusselen mot menneskelig sikkerhet i utvidet forstand (risiko for sult, fattigdom, tvungen forflytning, osv.) er stor og uomtvistelig.

Bortsett fra eventuell militær eskalering av interessekonflikter i Nordområdene i takt med smelting av polisen er klimaendringenes relevans for norsk sikkerhetspolitisk tenkning først og fremst knyttet til konsekvensene for samfunn i det globale sør. Siden de svakeste og mest konfliktutsatte landene også er de som rammes hardest av klimaendringene er humanitær assistanse og utviklingssamarbeid uløselig knyttet til mer tradisjonelle fredsskapende tiltak som mekling og fredsbygging. I mange områder vil varig konfliktavslutning være det viktigste tiltaket for bærekraftig utvikling og styrket motstandsdyktighet mot klimaendringene.

Elisabeth L. Rosvold

Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

Klimaendringene rammer allerede mange av landene som opplever borgerkrig og voldelige konflikter hardt. Det er både fordi flere av disse er spesielt geografisk utsatt for konsekvensene av global oppvarming, og fordi langvarige konflikter har gjort de ekstra sårbare i møtet med temperaturendringer og ekstremvær. Mange land risikerer å bli fanget i en ond sirkel hvor konflikt og klimaendringer forsterker de negative konsekvensene av hverandre. For de fleste vil det være tilnærmet umulig å bryte ut av denne sirkelen på egenhånd, og Norges bistands- og fredsarbeid spiller derfor en viktig rolle. Fredsbevarende innsats i områder der for eksempel tørke har intensivert pågående konflikter, som i Sahel, bør derfor være klimasensitiv. Det vil si at kunnskap om hvordan et endret klima vil påvirke lokalbefolkningen må innlemmes i konfliktløsningen. Norge bruker også mye penger på ulike tiltak for å begrense klimaendringene, blant annet gjennom skogplantingsprosjekter i det globale sør. I den grad disse prosjektene plasseres i områder der det er pågående konflikter, eller befolkningsgrupper allerede opplever skjevfordeling, er det viktig å ta hensyn til dette for å unngå at prosjektene bidrar til ytterligere marginalisering. At Norges arbeid for å bekjempe både klimaendringer og konflikt ikke foregår separat fra hverandre, er dermed avgjørende.

Christian Webersik

Professor ved Universitetet i Agder (UiA)

Konsekvensene av klimaendringer er mest markant i Arktis hvor gjennomsnittstemperaturen stiger raskere enn noe annet sted i verden. Situasjonen i Arktis har videre konsekvenser for de globale miljøendringene hvor vi ser smelting av havis, stigninger i havnivå og smeltende permafrost- samt økt økonomisk aktivitet, trafikk og infrastrukturutvikling i nordområdene. For eksempel er masseturismen på Svalbard allerede et faktum, og forventes å øke. Smeltingen av sommerhavisen åpner for nye skipsruter, samt nye økonomiske muligheter for utvinningsindustrien. Disse endringene og den økte aktiviteten i området fører også med seg en rekke bekymringer. Faren for oljesøl og eventuelle behov for evakuering av cruiseskip i nordområdene krever et styrket arktisk bilateralt samarbeid mellom Norge og Russland. Dette samarbeidet vil dreie seg om miljøforvaltning, søk-og-redningsoperasjoner, katastrofeberedskap og respons. De store klimaendringene i Arktis fører også med seg sikkerhetsmessige konsekvenser som er relevant for andre deler av Norge. Ekstremvær som flom og hetebølger skjer stadig oftere, og det er sterke bevis for å tilskrive disse hendelsene som direkte knyttet til klimaendringer. En av de mange driverne for tvungen migrasjon er dessuten klimaendringer, som presser mennesker over landegrensene. Andre studier tyder på at klimaendringer bidrar til fred og sikkerhet i regioner som er mest sårbare for klimaendringer. Afrikas Horn, en region langt fra Norge, men med strategisk betydning for global fred og sikkerhet er et godt eksempel på dette.