Hopp til hovedinnhold
Ukens analyse

Norge lover økt innsats for 'Kvinner, fred og sikkerhet'

Av Torunn L. Tryggestad, nestleder ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og leder for PRIOs Centre on Gender, Peace and Security, og Johanne Rokke Elvebakken, koordinator for PRIOs Centre on Gender, Peace and Security.

Sikkerhetsrådssalen i FNs hovedkvarter i New York. Salen var en gave fra Norge til det nyopprettede FN i 1952.

Foto: UN Photo / Wikimedia Commons (CC BY 3.0)

Torsdag 21. oktober holdt FNs Sikkerhetsråd sin årlige åpne debatt om ‘Kvinner, fred og sikkerhet’ (KFS). Under Kenyas presidentskap hadde alle FNs medlemsland mulighet til å komme med en uttalelse om temaområdet, som har vært på rådets faste agenda siden de vedtok Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet i oktober 2000. Ifølge denne resolusjonen – og ni oppfølgingsresolusjoner – skal kvinner inkluderes i alle faser av fredsmekling, konflikthåndtering og fredsbygging

Bekjempelse av konfliktrelatert seksuell vold er også et sentralt element i KFS-agendaen. Temaet for årets debatt var «investering i kvinner i fredsbevarende styrker og fredsbygging», men medlemslandene som deltok benyttet anledningen til å ta opp et bredt spekter av temaer med utgangspunkt i egne sikkerhetspolitiske prioriteringer. Det norske innlegget vekket oppmerksomhet fordi Norge var et av få land som kom med konkrete lovnader om økt innsats på KFS.

Mer enn 20 år har gått siden Resolusjon 1325 ble vedtatt og fortsatt er vi langt unna en situasjon der kvinner deltar på lik linje med menn i arbeid for internasjonal fred og sikkerhet. Dette er aller mest fremtredende i land rammet av krig og konflikt. Den ferske utgaven av Global Index on Women, Peace and Security viser at landene som scorer dårligst på KFS er land i konflikt. Blant disse landene finner vi blant annet Afghanistan, som har ligget på bunnen av KFS-indeksen siden den første gang ble lansert i 2017. Situasjonen for kvinner i Afghanistan var altså dårligst i verden allerede før Taliban tok over kontrollen av landet i august.

I sin årlige rapport på KFS satte FNs Generalsekretær António Guterres søkelys på det han betegner som «økt militarisering» og at stater verden over øker sine militære budsjetter. I pandemiåret 2020 var de totale globale militære utgiftene rekordhøye. De fem landene som brukte mest er USA, Kina, India, Russland og Storbritannia. Fire av disse er permanente medlemmer av Sikkerhetsrådet, og India er et ikke-permanent medlem i perioden 2021-2022. For Guterres er global nedrustning og reduksjon av militære utgifter avgjørende for å lykkes med å implementere KFS-agendaen og Bærekraftsmålene. Ressurser må omfordeles dersom vi skal løse alle utfordringene som truer menneskers liv og sikkerhet, inkludert vold mot og diskriminering av kvinner.

Norge er valgt inn som medlem i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-22, og kvinners inkludering i arbeid for fred og konfliktløsning er et av fire satsningsområder. Norge er også et av foregangslandene internasjonalt på KFS. Det er kjent for å være et av få land som etterstreber kjønnsbalanse i sine fredsmeklerteam, blant annet i Colombia og Doha hvor fredsforhandlingene om Afghanistan har foregått. I sin tale lovet FN-ambassadør Mona Juul å firedoble den økonomiske støtten til KFS i Norges neste handlingsplan for KFS. Juul lovet også økonomiske bidrag til et nytt fond som skal gi støtte og beskyttelse til kvinnelige menneskerettighetsforkjempere.

I forbindelse med den åpne debatten glimret kvinneorganisasjoner, sivilsamfunn og forskere med sitt fravær som fysiske tilhørere. Mens FN-ansatte, diplomater og statsledere er fysisk tilbake i FN etter nedstengningen ifm pandemien, blir sivilsamfunnsorganisasjoner fortsatt utestengt. Dette vekker stor bekymring, siden sivilsamfunnsorganisasjoner alltid har spilt en viktig rolle i å drive KFS-agendaen fremover. De spiller også en viktig rolle som vaktbikkje overfor både medlemsland og organisasjoner som FN og NATO. I et år hvor pandemien har økt volden mot kvinner verden over og satt global likestilling tilbake er sivilsamfunnet viktigere enn noensinne. Tilbakeslag mot kvinners rettigheter må bekjempes. Ved flere anledninger har tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide sagt at vi nå må kjempe for å opprettholde de avtaler og rettigheter som allerede er vedtatt. Sterke krefter ønsker omkamp. Et eksempel er Tyrkia som (ironisk nok) har trukket seg fra Istanbul-konvensjonen, en konvensjon som skal beskytte kvinner mot vold og overgrep.

Den åpne debatten varte en hel dag og flere enn 50 stater holdt innlegg. De dekket et bredt spekter av temaer og problemstillinger. Mange kom med sterke oppfordringer om at vi nå må bevege oss fra ord til handling, men få kom med konkrete forslag og forpliktelser. Neste år får vi tro at også sivilsamfunnsorganisasjonene er tilbake i salen med full tyngde og kraft. De trengs for å holde både medlemslandene og FN som organisasjon ansvarlige for gjennomføringen av KFS-agendaen.

Referanser og anbefalt videre lesning:

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med kristoffer@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.