Ukens analyse, 17. november 2016

Trump sett fra Kreml


Ukens analyse er skrevet av Kjell Dragnes, journalist og tidligere Moskva-korrespondent. Kjell skriver om hvordan valget av Trump blir oppfattet i Kreml - var dette et oppfylt russisk ønske? God lesning!

President Vladimir Vladimirovitsj Putin og nyvalgt, men ennå ikke tiltrådt, president Donald John Trump har snakket sammen. Ifølge de lite detaljerte referatene fra samtalen er de enige om at de amerikansk-russiske forbindelser er på et lavmål og bør repareres. Hverken iakttagelsen eller ønsket kommer som noen overraskelse.

Begge deler kjenner vi fra før, ikke minst da USA i 2009 forsøkte seg med en ”reset-knapp” overfor Russland.

De er også enige om å møte hverandre personlig, en gang etter at Trump er blitt innsatt i januar. Når det blir, er det foreløpig ingen som vet, spesielt ikke fordi Trump har en svært lang innenrikspolitisk agenda å ta fatt på – angivelig for å rydde opp i rotet etter åtte år med Barack Obama. Det er derfor heller ikke sikkert at Trump, som i valgkampen snakket rosende om Putin (”en sterk leder som har orden i landet sitt”), har et spesielt sterkt ønske om å la Russland komme først i utenrikspolitikken.


Ingen ulempe

Det er selvsagt ingen ulempe at to ledere, spesielt ledere fra to store og viktige stater, snakker sammen. Men det blir ikke nødvendigvis dialog av en samtale. En ekte dialog forutsetter at partene lytter til hverandre, er villig til å rydde opp i misforståelser og mistenksomhet og komme hverandre i møte. Det siste kalles kompromiss. Det er et begrep som Moskva ikke er spesielt glad i.

Og det er et interessant poeng i det russiske referatet av samtalen Putin-Trump: Putin understreket begrepet ”ikke-innblanding i indre forhold”. Det er hentet rett ut fra den kalde krigens møllpose. Men det er en hake ved den russiske fortolkningen av dette begrepet. Det gjelder bare for andre land. Ikke for Russland som fortsatt påberoper seg retten til å ha en spesiell innflytelse i sitt nærområde – og bryter både avtaler og generell folkerett når det måtte passe. Krim og Øst-Ukraina. For å nevne noe.


Trump og Putin. Foto, venstre: Michael Vadon (CC BY-SA 2.0). Foto høyre: www.kremlin.ru.(CC BY 4.0)

Ønsket oppfylt?

Så får da Putin og Kreml den amerikanske presidenten de hadde ønsket? Det ser slik ut. Det mener analytikeren Andrej Pertsev ved Carnegie-senteret i Moskva etter å ha gransket den russiske mediedekningen av den amerikanske valgkampen. Trump ble omtalt i rosende ord, noe man ikke kan si om motstanderen Hillary Clinton.

Men, skriver Pertsev, Trumps seier inngikk ikke i den russiske propagandaens planer.

Det har skapt fallhøyde. Den russiske seer, som var mer opptatt av USAs presidentvalg enn sitt eget valg til nasjonalforsamling, ble fortalt at Trump var ”vår mann”. Han ble fremstilt som en enkel mann av folket og Russlands venn.

Det har skapt fallhøyde. Russere flest forventer at Trump skal fikse forholdet til Russland, fjerne sanksjonene og dele innflytelsessfærer med Russland. Problemet er, sier Pertsev, at Trump aldri har gitt slike løfter. Hans politikk: Å sette USA først og gjøre USA stort igjen, kan til de grader gå på tvers av Russlands ønsker og russisk politikk.

Uforutsigbar

Så Trump er blitt et tveegget sverd for Putin. Trump er det utenrikspolitiske forståsegpåere stadig bruker om Russland: uforutsigbar.

En ting er hans personlighet, som kan ligne på Putins – selv om de kommer fra vidt forskjellige bakgrunner og har hatt et svært ulikt livsløp.

En annen, og kanskje viktigste, er at det knapt er noe sammenfall mellom amerikanske og russiske mål i utenrikspolitikken. Putins plan har helt siden han kom til makten i 2000, vært ”å gjøre Russland stort igjen”. Og i de russiske doktriner er USA og NATO utpekt som hovedmotstandere. Det har ikke endret seg etter at Trump ble valgt.

Det kan også være at Moskva, på grunn av Trumps krav, vil se at europeiske NATO-land tar på alvor at USA nå vil ha dem til å bære en større del av forsvarsbyrden. Det kan bli et styrket, og mer sammenhengende NATO, noe som slett ikke er i Russlands interesse – slik Kreml ser det.

Det er utfordrende å spå hvordan forholdet øst-vest og spesielt forbindelsene Russland-USA vil utvikle seg med Trump i Det hvite hus og Putin i Kreml. Selv om de skulle komme godt ut av det med hverandre når de møtes, er det langt fra noen garanti for et bedre mellomstatlig forhold. George W. Bush og Vladimir Putin hadde et greit tosidig forhold. Barack Obama og Dmitrij Medvedev fant også tonen. Men det hindret altså ikke at det nå nærmest er snakk om en ny kald krig.

Og så kan det jo være at forretningsmannen Trump, talsmann for mer rettferdige handelsforbindelser, heller vil konsentrere seg om Kina med en årlig handelsomsetning på 659 milliarder dollar - det mener Russlands-eksperten Mark Galeotti i en artikkel i Foreign Affairs.

Skjer det, blir Kreml sittende med Svarteper. Da hadde det, for Russland, kanskje vært bedre med Hillary Clinton i Det hvite hus. Hennes politikk var i det minste kjent.

 

Mer om forholdet USA-Russland:

Andrej Pertsev (Carnegie Moscow Center): Why Kremlin Spin Doctors Will Regret Their Enthusiasm for Trump

Mark Galeotti (Foreign Policy): Watch Out Vladimir: There’s a New Putin in Town

 

Kjell Dragnes er journalist og tidligere Moskva-korrespondent.