Ukens analyse, .

Tysk enhet i 25 år: er øst- og vesttyskere blitt ett folk?


I dag, 7. oktober, ville DDR ha fylt 66 år. Lørdag forrige uke, 3.oktober, feiret Tyskland sin 25-års gjenforening. Ukens analyse er skrevet av tysklandsekspert og vår egen generalsekretær Kate Hansen Bundt, og handler om gjenforeningen og de fortsatt eksisterende forskjellene mellom øst og vest. God lesning!

Hver uke presenteres en tidsrelevant analyse, håndplukket av en av Atlanterhavskomitéens samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra med ukens analyse, ta kontakt med magnus@dnak.org.

Natt til 3. oktober 1990 kunne den tyske nasjonen feire sin statlige enhet etter 40 års splittelse. Kun 329 dager tidligere, hadde Berlins befolkning - bokstavelig talt - egenhendig startet demonteringen av den forhatte Muren, som Nikita Krustsjov omtalte som «Vestens testikler»: Når jeg vil ha Vesten til å skrike, sa Sovjetlederen, klemmer jeg på Berlin. I vel 28 år skilte Muren ikke bare familier, venner og kjærestepar fra hverandre. Den tok brutalt livet av 238 mennesker, og ble symbolet på et splittet folk som helt siden 1949 hadde vært frontstater i hver sin ideologiske blokk. Europa var enten «øst» eller «vest», kommunistisk eller demokratisk, med en veldefinert forsvarsfront trukket knivskarpt gjennom – nettopp - Tyskland og Berlin.

Foto: Thomas Wolf, www.foto-tw.de

25 år senere er Tyskland Europas sentrum. Etter et tiår hvor fokus var rettet mot gjenoppbyggingen av DDR og den indre gjenforeningen, er Tyskland igjen blitt et land som på grunn av sin økonomiske styrke, og dertil hørende politiske makt, er blitt den entydige ledenasjonen i Europa. Denne rollen er ikke etterstrebet, men båret frem av en europeisk utvikling preget av økonomisk krise, politisk fragmentering og sikkerhetspolitiske trusler. Europa trenger en leder som kan ta ansvar når problemene tårner seg opp som under euro-, Ukraina- og flyktningkrisen. Og selv om ikke alle europeisk land til enhver tid støtter Tyskland svar på hvordan en krise skal løses, er det få stemmer som motsier seg at Tyskland tar ledelsen og søker felleseuropeiske løsninger. Det er fristende å hevde at Tysklands lederrolle er mindre omstridt i Europa i dag, enn det vesttysk ledelse er internt i Tyskland. Ikke det at Tyskland ledes kun av vesttyskere. Så vel President Günter Gauck som Forbundskansler Angela Merkel er østtyske. Begge ble i 1989-90 del av Borgerrettsbevegelsen «Neues Forum» og protesterte denne revolusjonshøsten mot det sittende kommunistregimet. Men de er begge oppvokst og sosialisert i DDR. De har gått på skole, deltatt i ungdomsorganisasjoner, studert og arbeidet i DDR. Deres erfaringer er annerledes enn deres vesttyske samtidige. Deres lange liv i den politiske eliten blant samfunnsformerne, har kanskje jevnet ut noe av fortidens betydning, men det gjelder de færreste østtyskere.

I en interessant artikkel i The Guardian kan du lese hvilke faktorer som fortsatt skiller vesttysker fra østtysker.

Se også The Economist sin artikkel om samme tema.

For de som leser tysk anbefales en lengre analyse: http://www.berlin-institut.org/fileadmin/user_upload/So_geht_Einheit/BI_SoGehtEinheit_final_online.pdf  

 

Kate Hansen Bundt er generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité. Du kan lese mer om henne her.