Ukens analyse, 10. juni 2016

En stille revolusjon?


Ukens analyse er skrevet av Robin Allers, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier. Robin skriver om NATO-EU relasjonen, og anbefaler bl.a. en artikkel fra Washington Post som nettopp omhandler et tettere samarbeid mellom de to organisasjonene. God lesning!

Hver uke presenteres en tidsrelevant analyse, håndplukket av en av Atlanterhavskomitéens samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra med ukens analyse, ta kontakt med magnus@dnak.org

 

NATOs forhold til EU nevnes sjelden blant prioriteringene for alliansens forestående toppmøte. Derfor var det kanskje noe overraskende, da avisen Washington Post  fastslo at NATO og EU intensiverer samarbeidet og at NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Federica Mogherini, forbereder en felleserklæring for toppmøtet. 

At Stoltenberg og Mogherini vektlegger samarbeid mellom EU og NATO er ikke noe nytt. Begge har hatt det som en prioritet siden de begynte i sine respektive stillinger i 2014. Siden har den endrende sikkerhetssituasjonen gjort det enda viktigere å samkjøre tiltak for å møte cyber-angrep, hybride trusler og – ikke minst – utfordringene knyttet til flyktningstrømmen. Betydningen av samarbeidet mellom de to organisasjonene ble understreket, da Stoltenberg nylig møtte kommisjonspresident Jean-Claude Juncker og rådspresident Donald Tusk, som en del av forberedelsene foran toppmøtet. 

EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Federica Mogherini og NATOs generalsekrtær Jens Stoltenberg. Foto: NATO.

På en NATO-workshop i London denne uken stod EU-NATO samarbeidet ikke en gang på den ellers omfattende agendaen. Likevel kom diskusjonen stadig tilbake til behovet for en fornuftig arbeidsdeling mellom de to organisasjonene som har ulike virkemidler til disposisjon. En deltaker hadde følgende begrunnelse for hvorfor forholdet NATO-EU ikke får mer oppmerksomhet: «Vi har en tendens til å fokusere på problemene og utfordringene, men EU-NATO samarbeidet er for tiden en av de få suksess-historiene.» Ikke alle ville gå med på at vi er vitne til en "stille revolusjon". Arbeidet for et mer strukturert samarbeid hindres tross alt fortsatt av motstand i enkelte medlemsland og av den uløste konflikten om Kypros. Det var imidlertid bred enighet om at det foregår en "stille evolusjon". 

Washington Post siterer Heather Conley fra tenketanken CSIS, som konkluderer med at NATO og EU endelig har utviklet et mer pragmatisk forhold, men at det nødvendigvis vil ta lang tid før resultatene faller på plass. Ekspertene som var samlet i London advarte imidlertid mot at en «Brexit» eller en valgseier for Trump i USA vil ha store implikasjoner for både EU og NATO, og vil kreve en mer grunnleggende nyordning av det sikkerhetspolitiske samarbeidet i Europa.

For utenforlandet Norge er det uansett viktig å følge utviklingen i EU-NATO forholdet tett. I likhet med Stoltenberg bør norske beslutningstakere holde nær kontakt med sine kolleger i EU. Neste mulighet til å gjøre det er allerede kommende uke, når Mogherini kommer til Oslo for å presentere de viktigste punktene i EUs nye sikkerhetsstrategi og for å diskutere Unionens rolle som formidler i en rekke konflikter. 

 

Robin Allers er førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, hvor han leder forskningsprogrammet Security and Defence in Northern Europe (SNE).