Ukens analyse, .

Kunne terroren i Brussel vært avverget?


Ukens analyse er skrevet av Silje Greger, som frem til midten av mai er praktikant hos DNAK gjennom sine studier i Peace and Conflict ved UiO. Silje stiller spørsmålet som mange andre har gjort etter terrorangrepet i Brussel 22. mars - kunne dette ha vært unngått ?

Hver uke presenteres en tidsrelevant analyse, håndplukket av en av Atlanterhavskomitéens samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra med ukens analyse, ta kontakt med magnus@dnak.org


Terrorangrepet i Brussel er uten tvil en tragedie, men kom det egentlig som et sjokk? Det er flere grunner til at vi kan stille dette spørsmålet. I de senere år har det vist seg at den belgiske stat står ovenfor store utfordringer. Som en føderalstat er det høy andel fragmentering og vanskelig å få en oversikt, skape god kommunikasjon og aktivisere integreringen. Mange argumenterer for at dette gjør den belgiske stat til et ynglested for ekstremister og terrorister. Dette på bakgrunn av høy grad av selvstyre i landets ulike regioner, ulike språk og dårlig samarbeid. Dette skaper store utfordringer knyttet til statens antiterrorarbeid. Videre skaper dette problemer i integreringen av nye borgere og i oppbyggingen av den belgiske identiteten. Som et resultat sitter storbyene, slik som Brussel, igjen med store ghetto-lignende områder hvor kriminaliteten er høy, politikontrollen lav og det er liten tilhørighetsfølelse til den belgiske kultur og enda lavere lojalitet til den belgiske stat.

Foto: Public domain.

Videre har det belgiske sikkerhetspolitiet slitt med mangel på finansielle ressurser, underbemanning og tilgang til informasjon. Dette har gjort det lett å gå under radaren for ekstremister og terrorister. Minst 451 belgiske statsborgere har reist sørover for å slutte seg til jihadistgrupper i Irak og Syria. Som følge av nevnte problemer har det belgiske sikkerhetspolitiet lite oppfølging på de returnerende fremmedkrigerne. Jihadismeanalytiker Pieter van Ostaeyen hevder at nærmere 150 belgiere har kommet tilbake fra Syria og Irak, og majoriteten av disse får gå fritt og har ikke engang blitt avhørt etter hjemkomsten.

 

Tre dager etter angrepet fortalte den belgiske innenriksministeren, Jan Jambon, at minst en av gjerningsmennene var kjent for sikkerhetspolitiet fra før og kunne vært stanset. I juni 2015 ble en av terroristene, Ibrahim El Bakraoui, arrestert og utvist fra Tyrkia mens han forsøkte å ta seg over grensen til Syria. Han ble utlevert til Nederland og sendt videre til Belgia med beskjeden om at han mest sannsynlig var en jihadist. Politiet lot likevel være å åpne en etterforsking på El Bakraoui. «Noen har ikke gjort jobben sin her», innrømmet Jambon. Flere belgiske aviser hevder at sikkerhetspolitiet har visst med relativt stor sikkerhet at det var planlagt et angrep mot flyplassen i Brussel, det var bare ikke satt inn nok ressurser for å overvåke situasjonen. Ut ifra de siste dagers funn kan vi trolig si at med mer ressurser, mer årvåkenhet, mer kommunikasjon og mer handlekraft kunne man ha unngått terroraksjonene i Brussel.   

 

Anbefalt lesing 

The Brussels Times:  Brussels attacks – the country cannot handle a political crisis, according to MP Bonte

The Brussels Times: Inefficient intelligence work in Belgium

The Brussels Times: Brussels attacks: Warnings were ignored by Belgian authorities

 

Silje Greger er praktikant i​ DNAK frem til midten av mai som en del av sitt studie i Peace and Conflicts ved UiO. Du kan nå henne på silje@dnak.org