Ukens analyse, 16. oktober 2020

Kystvaktens nye havgående fartøy


Denne Ukens analyse er skrevet av sjef ved Kystvaktens kompetansesenter (KVKS), Endre Barane. Han skriver om de tre nye kystvaktfartøyene som skal erstatte dagens fartøy i Nordkapp-klassen. Anskaffelsen er en av de største forsvarsanskaffelsene gjort i maritim sektor i Norge.

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med kristoffer@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.


Innen 2024 skal Kystvaktens fartøyer i Nordkapp-klassen erstattes av tre nye fartøyer. Fartøyene skal primært løse oppdrag i nordområdene. Foto: Forsvarsmateriell/Vard

Regjeringen offentliggjorde i september 2016 en budsjettlekkasje like før Stortingsmelding nr.1 (Statsbudsjettet) ble fremlagt, at de hadde funnet plass i budsjettet til å erstatte de nesten 40 år gamle kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen; KV Nordkapp, KV Andenes og KV Senja. Regjeringen hadde bestemt at Nordkapp-klassen skulle bli erstattet av Jan Mayen-klassen. Regjeringen bestemte videre at anskaffelsen skulle følge anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren til å bygge fartøyene i Norge. Det ble lagt til rette for nasjonal konkurranse og forespørselen ble kun rettet til norske verft.

En viktig årsak var at kontrakten på totalt 7,2 milliarder kroner ville være med å holde hjulene i gang for norsk skipsbyggingsindustri og skaffe arbeidsplasser. Nyheten om byggingen av Jan Mayen-klassen ble offentliggjort om bord på KV Andenes, av Statsminister Erna Solberg, daværende Finansminister Siv Jensen og daværende Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

De tre fartøyene i Nordkapp-klassen som ble bygget på 80 tallet, KV Nordkapp (1980), KV Andenes (1981) og KV Senja (1981) nærmer seg 40 års tjeneste, og har vært i tjeneste nesten helt siden Kystvakten ble opprettet i sin nåværende form 1. april 1977. Opprettelsen av Kystvakten i 1977 var en videreføring og utvidelse av Det sjømilitære fiskerioppsyn som har vært en del av Forsvarets organisasjon siden opprettelsen i 1907.

Kystvakten er organisatorisk fullt integrert i Sjøforsvaret​ og er en stående styrke som er dimensjonert for fredsoperativ virksomhet, hvor hovedvekten av aktiviteten har sivilrettslige rammer​. Sjef Kystvakten er en av fem Nivå 3-sjefer i Sjøforsvaret sammen med Sjef Marinen, Sjef Sjøforsvarets baser, Sjef KNM Harald Haarfagre og Sjef Saniteten i Sjøforsvaret.

Nordkapp-klassen har siden begynnelsen hatt sitt primære operasjonsområde i Barentshavet, og da spesielt i Fiskevernsonen ved Svalbard, eller Vernesonen i daglig tale. Nordkapp-klassen har med sin tilstedeværelse vært med å hevde Norges suverenitet og suverene rettigheter over havområdene i nærmere 40 år. Kystvaktens hevdelse av suverenitet og suverene rettigheter er militære oppgaver som finner sitt grunnlag i folkeretten.


KV Nordkapp er stasjonert på Sortland og patruljerer i Barentshavet fra den russisken grensen til Jan Mayen. Foto: Forsvaret

Med suverenitet menes de begrep som i folkerettslig forstand er knyttet til statens grunnrettigheter, retten til selvstendighet, likeverd og aktelse i sjøterritoriet og indre farvann. Med suverene rettigheter forstås de rettigheter og den jurisdiksjon som i henhold til de forente nasjoners havrettskonvensjon (Havrettstraktaten) gir en nasjon til å undersøke, utnytte, bevare og forvalte levende og ikke-levende naturressurser i den økonomiske sone og på kontinentalsokkelen. Til gjengjeld er kyststaten pålagt en rekke forpliktelser, som for eksempel forsvarlig bevaring og forvaltning av ressursene.  

For Norge som en liten maritim nasjon er det avgjørende at stormaktene forholder seg til Havrettstraktaten. Selv om det ikke eksisterer en direkte trussel mot Norge, så betyr ikke det at våre suverene rettigheter eller våre verdier ikke kan utfordres over tid. For å kunne møte disse utfordringene må Sjøforsvaret evne å opprettholde respekten for Havretten, med fri ferdsel og rett til å høste av havet. Dette løser Kystvakten, som innenfor rammene av Havrettstraktaten opererer i tråd med nasjonal lovgivning på en måte som er forutsigbar, konsekvent og rettferdig.

Generelt om "Prosjekt 6615" - den nye Jan Mayen-klassen

Hovedkontrakten om å bygge tre helikopterbærende og isforsterkede fartøy mellom Forsvarsmateriell (FMA) og Langstein Verft ble signert 25. juni 2018.​​ Fartøyene skal løse pålagte oppgaver i hele Norges interesseområde, inkludert arktiske farvann. Det stilles strenge krav til fartøyenes havgående egenskaper, styrke, stabilitet, helikopter-tilgjengelighet, sensorer og kommunikasjons- og kontrollkapasitet. Fartøyene skal kunne samvirke med, og støtte sivile enheter og militære avdelinger.

Jan-Mayen-klassen har en lengde (LOA) på 136,4 meter, bredde 21,4 meter og et deplasement på 9 612 tonn. Nordkapp-klassen har en lengde (LOA) på 105 meter, bredde 14,6 meter og et deplasement på 3 200 tonn. Fartøyene i Nordkapp-klassen ble bygget med isbryterkapasitet, og tåler sjøgang godt. Fartøyene ble designet for operasjoner i arktiske strøk, hvor sjøen kan være røff. Helikopterdekket, kanondekket, bakken og brofronten er utstyrt med varmekabler for å forhindre ising som kan oppstå når sjø og sjøsprøyt treffer kaldt stål. Nordkapp-klassen har i de senere år ikke hatt isbryterkapasitet.

Designbestemmende krav for Jan Mayen-klassen

Fartøyene i Jan-Mayen-klassen er designet med tanke på gode sjøgående egenskaper og skal kunne utføre alle operasjoner til og med sjø 5. Fartøyene er designet for å kunne patruljere og ha en utholdenhet på åtte uker med normal driftsprofil. Lugarkapasitet for 100 personer, fartøyene skal utrustes for, og ha kapasiteter for kjemisk CBRN-beskyttelse (Chemical Biologic, Radiation and Nuclear), to hurtiggående mann over bord-båter, slepekapasitet, kapasitet til å kunne laste containere på dekk, kunne hospitere båter for spesialoperasjoner samt hangar og helikopterkapasiteter for å kunne operere og vedlikeholde NH-90-helikopter om bord.


Vard Langsten, som bygger den nye Jan Mayen-klassen, har erfaring med å bygge isforsterkede skip for Forsvaret. I 2001 og 2016 utrustet de henholdsvis KV Svalbard og etterretningsskipet Marjata. Foto: Forsvarsmateriell/Vard

Fartøyene skal ha dekksstyrke og plass til å kunne lande de nye redningshelikoptrene AW101. Fartøyene skal også ha kapasitet til å kunne levere drivstoff til Sjøforsvarets egne NH-90 og de nye redningshelikoptrene AW 101 når de er i luften, en såkalt HIFR-operasjon (Helicopter In Flight Refueling). Fartøyene skal ha sanitetskapasiteter og hospitalfasiliteter, Role 1 og kapasiteter forberedt for fremskutt traumeteam.

Jan Mayen-klassen skal utrustes med oljevernutstyr og kapasiteter til å bekjempe oljeforurensning. Fartøyene vil ha tankkapasitet og opptaksmuligheter til å lagre oljesøl/opptatt olje om bord. Alt utstyr leveres av Kystverket. Bistand til Kystverket innen oljevern- og slepeberedskap er oppdrag som kystvakten har bistått primæretaten Kystverket med siden tidlig 90-tallet.

Militære kapasiteter

Fartøyene skal utrustes med militært taktisk ledelsessystem (TMS) som inkluderer helikopterkontrollkapasitet, militære kommunikasjonssystemer, kanon og mitraljøser, sensorer og IKT-systemer. Kystvakten skal i fredstid fortrinnsvis utføre de oppgaver som følger av kystvaktloven, men skal også øves for sine krigsoppgaver. ​Kystvaktens oppgaver i krise, konflikt og krig er beskyttelse av sjøruter langs kysten, overvåkning og rapportering, logistikkstøtte, fungere som kommandoplattform for andre avdelinger, maritime oppgaver i tilstøtende områder til konfliktområdet og andre total-forsvarsoppgaver.

Drift av Jan Mayen-klassen

Dagens driftskonsept for kystvakten videreføres. Materielldriftsplan og vedlikeholds- konsept er delt inn i 3 nivå; nivå 1 – utføres av besetning, nivå 2 – utføres av brukende avdeling, avhengig av kompetanse og utrustning eller ved godkjent verksted, nivå 3 – modifikasjoner gjennomføres ved godkjent verksted (produsent). Reservedeler for to års forbruk anskaffes gjennom prosjektet. Vedlikeholdsavtaler fremforhandles i samarbeid med FLO SA. Etterforsyning fra FLO og sivile leverandører

Skrogene til Jan Mayen-klassen bygges i Tulsea Romania på Vard Group sitt skrogverft. Etter at skrogene er ferdig vil de bli slept til Vard Langstein i Tomrefjorden for utrustning. Fartøyene planlegges overlevert til Forsvarsmateriell (Sjøforsvaret) i kvartal 1-2022 (KV Jan Mayen), kvartal 1-2023 (KV Bjørnøya) og kvartal 3-2023 (KV Hopen)

Avslutning

Kystvaktens oppgaver er fastsatt i lov om Kystvakten (Kystvaktloven), som legger til rette for at Kystvakten best mulig kan bidra til det statlige oppsynet med kysten og havområdene. Innenfor ressursforvaltning bidrar Kystvakten gjennom effektiv overvåkning, tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områder med fangst og fiske. Kystvakten bidrar til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap, slepeberedskap og andre sivile oppgaver som er fastsatt i kystvaktloven og avtaler med andre statlige etater.

Anbefalt videre lesning

Kystvaktloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-42

Havrettstraktaten: https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1982-12-10-1