Ukens analyse, 19. mars 2019

Russland vil splitte vesten politisk


Ukens analyse er skrevet av Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høyskole. Han skriver om russisk påvirkning av vesten.

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med andreas@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.

Forholdet til Russland har vært krevende siden krigen mot Ukraina i 2014. I sin årlige tale sa Forsvarsministeren at Russland vil degradere og undergrave vestlig samhold. Forsvarssjefen påpekte deretter at de bruker irregulære operasjoner, cyberangrep, likvidering, manipulering, falske nyheter og propaganda.


Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under sin årlige tale i Oslo Militære Samfund (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).

E-tjenesten og PST har nylig offentliggjort sine trusselvurderinger. En studie av om lag 40 slike rapporter fra 15 hemmelige tjenester i 11 vestlige land viser hva Russland ønsker å oppnå.

De vil sikre at det nåværende styret blir sittende, de vil dominere sine naboer i tidligere Sovjet, og bli behandlet som en verdensmakt. For å oppnå dette vil Russland splitte NATO og EU, skape intern splid i og mellom land, og også få fjernet sanksjonene etter innmarsjen i Ukraina. De driver også spesifikk påvirkning overfor enkeltland. I Norge omfatter det særlig energieksport, nordområdene, og alliert militær aktivitet. I Sverige og Finland vil de hindre tilnærming til NATO.

Tilnærmingen kan beskrives som splitt-og-hersk, og de bruker en lang rekke metoder. Falske nyheter er bare en liten del av omfattende og kompleks påvirkning. Befolkningen nås primært via medier og sosiale medier, og i stor grad brukes og forsterkes saker som polariserer. Minoriteter, innvandring og ekstremister utnyttes for å skape ytterligere konflikt.

Den største kilden til bekymring er cyberangrep. Dette gjøres for å skaffe etterretninger, men også for å manipulere informasjon, trakassere motstandere, etablere falske profiler, og drive påvirkning i sosiale medier. I tilfelle konflikt må vi påregne angrep mot kritisk infrastruktur, noe som kan ramme telenett, kraftforsyning, samferdsel, gass- og oljeeksport, finans, medier og andre viktige samfunnsfunksjoner. Datafirma og kriminelle kan brukes for å skjule at Russland står bak.


Fra Cyberforsvarets operasjonssenter på Jørstadmoen (Foto: Anette Ask/Forsvaret).

Næringsliv brukes for å skape økonomisk avhengighet og innflytelse. Statskontrollerte bedrifter kan ta beslutninger som anses strategisk viktige, selv om de ikke er økonomisk lønnsomme. Etterretningsoffiserer opererer som diplomater eller under annet dekke. De forsøker å sette folk i kompromitterende situasjoner, rekrutterer påvirkningsagenter, som vi så med Arne Treholt, og legger press på russere i utlandet. Militære styrker brukes for å legge press med store alarmøvelser, nærgående flyvning og seiling, skarpskytinger, eller nylig med GPS-jamming.

Påvirkning utføres også av såkalte frontorganisasjoner, som skjuler tilknytningen til Russland. Det kan være ideelle organisasjoner, forskningsinstitutt, medier eller bedrifter. Russland er også svært flinke til å omskrive historien og omdefinere virkeligheten for å legitimere sine handlinger. Et eksempel er den helt urimelige fortellingen om at Ukraina er full av fascister som undertrykker russere.

Det er vært vanskelig å måle effekten av slik påvirkning, og den står ikke nødvendigvis i forhold til innsatsen. I Tyskland gikk de så langt under flyktningkrisen at trusselen ble åpenbar for regjering, medier og befolkning, og mottiltak ble iverksatt. Militær aggresjon har medført større budsjetter og mer øvelser i NATO.


Sjef Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).

Norge er nok mindre utsatt enn Sverige og Finland, og mindre viktige enn Tyskland og Storbritannia, men vi bør ta trusselen svært alvorlig. Dette er angrep på helt grunnleggende funksjoner som fri meningsutveksling og demokratiske valg, og alt tyder på at det vil fortsette. Vi må også forberede hele samfunnet på omfattende påvirkning og angrep med disse midlene hvis vi får en større konflikt.

Videre lesning:

Karlsen, Geir Hågen (2019) “Divide and rule: ten lessons about Russian political influence activities in Europe”. Palgrave Communications, London.


Geir Hågen Karlsen er oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høgskole. Hans forskningsområder inkluderer strategisk kommunikasjon, informasjonsoperasjoner, og særlig russisk propaganda og påvirkningsaktivitet.

Teksten ble først publisert som forskningskronikk av Dagens Næringsliv.