Ukens analyse, 25. september 2018

Solid og stabil oppslutning om Forsvaret og alliansesamarbeid


Ukens analyse er skrevet av Kathinka Louise Rinvik Bratberg, redaktør og informasjonskonsulent i Folk og Forsvar. Hun skriver om resultatene av deres årlige undersøkelse om befolkningens forhold til Forsvaret og internasjonalt samarbeid.

Atlanterhavskomitéen publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med andreas@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.

Folk og Forsvar publiserer hvert år en meningsmåling med spørsmål om folks forhold til Forsvaret og til deltakelse i internasjonalt samarbeid i regi av NATO, FN og EU, samt holdninger til norsk forsvarsindustri. Årets måling ble holdt av Opinion i august og hovedfunnene presenteres under.

Sjøforsvarets stridsbåt 90N (Foto: Metziker, Flickr CC BY).

Forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål dominerer ikke det offentlige ordskiftet i like stor grad som for bare noen tiår siden; som for eksempel da spørsmålet om NATO-medlemskap splittet venstresiden på 60-tallet. Forsvarspolitikk er sjelden et sentralt tema ved valg i Norge, og flere undersøkelser viser at dette ikke er sentral tematikk når velgerne skal bestemme seg for hvilket parti som skal få deres stemme. Dette henger i stor grad sammen med det faktum at det er stor enighet mellom de politiske partiene i de store utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske linjene.

Det er også høy oppslutning blant folk om Forsvaret i Norge. Vi ser av årets meningsmåling at ni av ti nordmenn (87 %) er positive til å ha et militært forsvar. Denne andelen har vært stigende de siste årene, selv om vi i år ser en liten tilbakegang på 2 %. Menn er mer positive enn kvinner (henholdsvis 90 % og 84 %), og andelen som er positive øker med alderen. Kun 75 % av unge mellom 18-24 år er positive, mens denne andelen har økt til 93 % i gruppen 56-80 år. Alle politiske partier har et klart flertall blant sine velgere som er positive til Forsvaret, høyest er Venstre med 95 % og lavest er Rødt med 74 %.

Forsvarets hovedoppgave er tradisjonelt sett å beskytte landets suverenitet mot ytre trusler, og 63 % av de spurte sier at Norge bør ha et militært forsvar for å kunne forsvare oss hvis vi blir angrepet, et tall som har ligget ganske stabilt de siste årene. Etter slutten på Den kalde krigen har imidlertid følelsen av at Norge igjen kunne bli invadert eller dratt med i en krig sunket betraktelig. Likevel har det internasjonale sikkerhetspolitiske klimaet endret seg de siste årene, og hendelser som annekteringen av Krim-halvøya i 2014 har igjen gjort oss oppmerksomme på at vi deler grense med et land som har et annet syn på internasjonale spilleregler.

Norsk soldat under øvelsen Saber Strike i Latvia i 2018 (Foto: Latvijas armija, Flickr CC BY).

I oktober og november vil om lag 40 000 soldater og 10 000 kjøretøy fra over 30 land øve på å forsvare Norge i det som er NATOs største øvelse siden Den kalde krigen; Trident Juncture. Scenarioet er et fiendtlig angrep på et av alliansens medlemsland og øvelsen har bidratt til mer fokus på forsvarsspørsmål. Dette skiftet gir seg også indirekte til syne i meningsmålingene. I 2018 mente åtte av ti (81 %) at vi burde forsvare oss militært dersom Norge skulle bli angrepet, og vi ser en gradvis, årlig økning fra 76 % som mente det samme i 2014. Andelen blant de som bor i Nord-Norge er størst; 88 % i årets måling. I 2014 var det KrF sine velgere som var mest positive (84 %), mens det i 2018 er Høyres velgere som er mest positive (91 %).

På spørsmål om man selv er villig til å delta i forsvaret av Norge, ved å utføre de oppgaver du er i stand til, svarte 74 % ja. Også her kan vi merke en gradvis, årlig økning fra 67 % 2014. Menn er noe mer villige til å delta enn kvinner (henholdsvis 79 % og 65 %), men for øvrig er det ganske jevnt både fordelt på alder, bosted og utdanning. Senterpartiets velgere er de mest villige til å bidra i forsvaret. Åtte av ti (79 %) ønsker å beholde verneplikten, og mens menn gjennomgående viser seg å være mer positive til Forsvaret enn kvinner, er kvinner mer positive enn menn til å beholde verneplikten (henholdsvis 81 % og 77 %).

De senere årene har det vært stort mediefokus på Forsvarets mangler og utfordringer, og behov for omorganisering. Likevel ser vi at inntrykket av Forsvaret er i en positiv utvikling, og faktisk på sitt høyeste siden 2015, med 44 % som mener at kvaliteten er ”svært god” eller ”ganske god”. Forsvarsbudsjettet har økt de senere årene, og kun 43 % av de spurte mener at forsvarsbudsjettet er for lite, mot fjorårets 49 %.

I 2017 inkluderte vi for første gang spørsmål om norsk forsvarsindustri i denne målingen. 65 % synes det er viktig å ha en nasjonal forsvarsindustri i Norge, en nedgang fra fjorårets 69 %. Andelen som er positive øker med alder, og velgere fra Senterpartiet lå høyest med 82 %. MDG lå lavest med 30 %. Av bedrifter innen forsvarsindustrien hadde flest hørt om Kongsberggruppen, og menn hadde gjennomgående høyere kjennskap enn kvinner.

Kjernen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er NATOs artikkel 5 som sikrer kollektivt forsvar, dersom et av alliansens medlemsland blir angrepet. Selv om USAs president Donald Trump har sådd tvil om USAs forpliktelse til denne artikkelen siden han kom til makten i 2017, ser det ut til at oppslutningen om norsk NATO-medlemskap fortsatt er stabil. Tre av fire (76 %) mener at medlemskapet i NATO bidrar til å trygge landet, en oppgang på tre prosent fra fjoråret. Oppslutningen er høyere blant menn (83 %) enn kvinner (69 %). Venstres velgere er mest positive til NATO (93 %), mens skepsisen er størst hos Rødt (42 %). Det mest oppsiktsvekkende er likevel at det blant velgerne til de to mest NATO-skeptiske partiene – Rødt og SV – har vært en markant økning i andelen som mener NATO medlemskap er med på å trygge landet vårt; fra 32 til 42 % hos Rødt og fra 39 til 58 % hos SV fra 2017 til 2018.

Norske soldater i Afghanistan (Foto: PRT Meymaneh, Flickr CC BY).

Etter Den kalde krigen har vi vært vitne til en stor omstrukturering av Forsvaret. Trusselbildet er endret, og hovedoppgaven til Forsvar er ikke lenger kun å brukes til beskyttelse av eget territorium, men også delta i internasjonale operasjoner. Folk og Forsvars måling viser at syv av ti (70 %) er helt eller delvis enig i at Norge bør delta i NATO-operasjoner som har et FN-mandat. Dette tallet har ligget stabilt de siste tre årene etter et lavpunkt i 2014, da kun 57 % mente det samme. Vi ser videre at det er menn og de over 40 år, samt de som er bosatt i Nord-Norge som er mest positive.

Selv om det norske folk har sagt nei til norsk (EF) EU-medlemskap ved to anledninger, sørger flere bilaterale avtaler for at Norge kan samarbeide med EU på det forsvars- og sikkerhetspolitiske felt. Støtten til dette samarbeidet er, ikke uventet, langt lavere enn den til NATO-samarbeidet. Kun 44 % av de spurte er enig eller delvis enig i at Norge bør delta i EUs sivile eller militære operasjoner. Menn er fortsatt mer positiv enn kvinner, og det er også de som bor i Nord-Norge.

Årets måling presenterer ingen «sjokkfunn» eller veldig oppsiktsvekkende holdninger, men illustrerer imidlertid en fortsatt stødig og stabil oppslutning rundt det norske Forsvaret, samarbeid med våre allierte og egen vilje til å forsvare landet dersom det en dag skulle bli behov for det. 

Meningsmålingen kan leses i sin helhet her.