Ukens analyse, 05. september 2018

Landmakt i nord: Avgjørende for avskrekking


Ukens analyse er skrevet av brigader Lars S. Lervik, sjef Brigade Nord. Lervik skriver om situasjonen i nord, Forsvarets bidrag til å balansere avskrekking og beroligelse og hva dette betyr for landmakten.

Atlanterhavskomitéen publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med andreas@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.

Årets Army Summit ser på landmakt i nord: Avgjørende for avskrekking.

I min artikkel The Arctic – Economic Growth or Future Battlefield fra 2017 drøfter jeg russiske myndigheters tilnærming til nordområdene og utviklingstrender. Nordområdene har historisk sett vært viktig for Russland. Hoveddelen av Russlands strategiske kapasiteter opererer på og fra Kolahalvøya. Den økte tilgangen til ressurser som følger av klimaendringene styrker betydningen av dette området. I nord har Russland valgt en samarbeidslinje med fokus på å finne bilaterale løsninger og de har vist vilje til å inngå kompromisser. Samtidig har russisk militær evne i nord blitt betydelig modernisert og styrket de siste årene gjennom tilførsel av nye avdelinger, nye kapasiteter og økt aktivitet. Russland bruker altså alle tilgjengelige virkemidler for å ivareta sine interesser og så langt kan det synes som om at en samarbeidslinje har blitt vurdert som best. Styrking av militær evne i nord underbygger at nordområdene er strategisk viktig for Russland og gjør at fremtidig mer aggressiv bruk av militærmakt er mulig hvis dette skulle vurderes som hensiktsmessig.

Hangarskip Admiral Kuznetsov, som er del av Russlands nordlige flåte (Foto: Darren Puttock, Flickr, CC BY).

Norske myndigheter baserer sin tilnærming til Russland på en kombinasjon av avskrekking og beroligelse forankret i troverdig nasjonal militær evne og aktivt NATO-medlemskap. Forsvaret har spilt og spiller fortsatt en viktig rolle i dette. For det første bidrar Forsvaret hver dag til situasjonsforståelse. Styrkingen av Forsvarets reaksjonsevne og økt tilstedeværelse med kapable land- og sjøstyrker i nord er et tydelig signal om at Norge har en ambisjon om å nekte fremmede makter fri tilgang til våre områder. Økt fellesoperativ samtrening og fornying av det fellesoperative planverket er også et uttrykk for vektleggingen av nasjonal avskrekking.  NATO-medlemskapet er avgjørende for troverdig avskrekking. Alliert trening og øving i Norge sammen med norske styrker, som under øvelse Trident Juncture, er et eksempel på hvordan Forsvaret sammen med våre allierte demonstrerer både vilje og evne til å forsvare landet. Gjennom NATO-medlemskapet er Norge også del av en allianse som besitter militære kapasiteter med evne til å straffe eventuelle forsøk på aggresjon — noe vi som liten nasjon ikke kunne gjort alene.

Norske og amerikanske soldater under øvelsen Arctic Specialist i 2017 (Foto: U.S. Navy Page, Flickr CC BY).

Den militære komponenten av norsk beroligelsepolitikk i nord har også en nasjonal og en alliert dimensjon. Åpenhet og forutsigbarhet om større alliert og nasjonal militær aktivitet, samt regulering av alliert aktivitet i områdene inntil den norsk-russiske grensen, reduserer risikoen for misforståelser og bidrar til å holde spenningen nede. Åpne militære kommunikasjonskanaler og samarbeid på områder som søk og redning og grensevakt, er andre eksempel på hvor det norske Forsvaret bidrar til beroligelse og stabilitet i nord.

Innenfor landdomenet betyr avskrekking at vi må være tilstede med tilstrekkelige styrker til å kunne nekte en motstander tilgang, samtidig som vi er i stand til å sikre og ta imot forsterkninger. For at dette skal være mulig må landstyrkene ha både kvalitet og et omfang som gjør at en motstander må regne med betydelig motstand. Dette innebærer ikke nødvendigvis holdetider slik det norske forsvaret opererte med under den kalde krigen, men kjernen i militære operasjoner på landjorda er fortsatt evnen til å ta og holde lende, samt å beskytte sivilbefolkningen.  Samtidig er det slik at tilstedeværelse i ett domene alene, om det er på land eller til sjøs, i lufta, cyberdomenet eller rommet, har meget begrenset avskrekkingsverdi; operasjonene må foregå i en fellesoperativ og alliert ramme. En rekke studier og simuleringer, senest i forbindelse med landmaktutredningen, viser at en mekanisert brigadestruktur er den mest egnede måten å organisere hovedtyngden av de mobile landstyrkene på for å oppnå denne effekten. Den mekaniserte brigaden med sin ildkraft, beskyttelse og evne til å bidra til fellesoperativ innsats gir oss nasjonal fleksibilitet og handlingsrom selv i de mest krevende situasjoner. Brigadenivået representerer også et nivå på ledelse som er gjenkjennbart for våre allierte og dette er viktig for vår evne til å inngå i allierte operasjoner eller lede allierte styrker.    

Army Summit 2018 den 18. september vil militære ledere og eksperter diskutere strategisk utvikling i nord og hvordan Norge best kan møte denne med utgangspunkt i "Landpower in the High North and the Arctic".

Anbefalt lesing:

Lars S. Lervik: The Arctic – Economic Growth or Future Battlefield? The Strategy Bridge, september 2017


Lars Lervik er brigader og sjef Brigade Nord. Han har en lang og variert operativ karriere fra Forsvaret, blant annet med tre år som sjef i Telemark bataljon og flere deployeriger til internasjonale operasjoner i Kosovo og Afghanistan. Lervik har militær og sivil utdannelse fra inn- og utland, herunder mastergrader fra Kings´College London og US Army War College, og har også tjenestegjort som seksjonssjef i Sikkerhetspolitisk avdeling i Forsvarsdepartementet.