Ukens analyse, 18. juni 2018

Alt klart for Nord-Makedonia i NATO og EU?


Ukens analyse er skrevet av Anders G. Haugseth, president i YATA Norge. Han skriver om hvilke konsekvenser en løsning på den årelange navnestriden mellom Hellas og Makedonia vil ha.

Atlanterhavskomitéen publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med andreas@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.

Internasjonale organisasjoner kan snart få et nytt medlem etter generasjoner med navnekrangel

Den lange navnestriden mellom Hellas og landet vi oftest kaller bare Makedonia, kan være løst. Det blir Nord-Makedonia. Siden landet brøt ut av Jugoslavia har de greske naboene i sør nektet å anerkjenne navnet Makedonia, som også er en region i Hellas. På grunn av krangelen har grekerne blokkert Makedonia fra å bli med i NATO og EU. Nå kan hinderet være ute av veien. Blir Nord-Makedonia neste medlem av det politiske fellesskapet i Europa og Atlanterhavet? Selv med nytt navn kan veien være lang.

Arven etter Aleksander den store

Det er ikke bare navnet Makedonia som skaper konflikt. Historie og kultur er det som virkelig ligger bak. Området Makedonia har som resten av Balkan sett flere storhetsperioder og omveltninger. Identiteter passer ikke hundre prosent med landegrenser. Både makedonere og grekere føler sterk tilknytning til legendariske Aleksander den store som samlet enorme landområder under navnet Makedon. De unner ikke hverandre å ha kongen som sin nasjonale helt. Symboler og statuer i Makedonia knyttet til Aleksander den store provoserer grekerne voldsomt. Politiske motstandere kaller den greske statsministeren landsforræder som tillater navnet Nord-Makedonia.

Makedonerne selv må støtte navnebyttet gjennom en folkeavstemning til høsten. Det er ingen sikker sak. Følelser kan ta overhånd, selv om de vet at saken må løses for at EU- og NATO-medlemskap skal bli aktuelt. Internasjonale partnere krysser fingrene. De har lenge vært frustrerte over at Hellas har blokkert Makedonia fra organisasjonene. Medlemskap er et viktig steg for økonomisk utvikling av den fattige staten og for å unngå nye politiske og etniske konflikter. Det har de nok av fra før.

Aleksander den store-statue i Thessaloniki, Hellas (Foto:: Thanasis Papathanasiou, Flickr CC BY).

Fortsatt konflikt og fattigdom

Republikken med sine to millioner innbyggere forlot Jugoslavia i 1991 for å unngå å bli dratt inn i krig på Balkan. Det klarte de, men likevel har de aldri fått velstand eller politisk stabilitet. Medlemskap i det vestlige samarbeidet er beste utsikt til økt levestandard. Derfor er dette øverste prioritering for Makedonias regjering. Kompromisset med Hellas er ikke populært verken hos makedonere eller grekere, men det er enighet om at utviklingen bør videre.

Navnebyttet løser ikke alt. Nord-Makedonia sine utfordringer i 2018 er fortsatt store. Det er lav økonomisk vekst, utbredt korrupsjon og sterke etniske skiller. Også i senere år har det vært store demonstrasjoner og vold mellom det makedonske flertallet og den albanske minoriteten. Det er høy arbeidsledighet, særlig blant ungdom. Utbetalt månedslønn er i snitt 4000 norske kroner. Alvorlig bekymring for borgerkrig har gjort det nødvendig for det internasjonale miljøet å gripe inn for å sikre fred og fremgang i Makedonia. Både NATO og EU er villige til å ha landet som medlem, men de må fortsatt vurderes etter omfattende krav.

Bedt om medlemskap siden 2004

Makedonia leverte sin søknad til EU i 2004, og Kommisjonen har år etter år anbefalt unionen å starte konkrete forhandlinger om medlemskap. Hellas sier nei. I mellomtiden fortsetter arbeidet med å integrere Makedonia med resten av Europa. EU støtter reform og tilpasninger i landet med over en milliard euro mot 2020.

NATO-medlemskap kommer garantert først. Kravene er langt enklere enn i det enorme EU-samarbeidet. Veien inn i forsvarsalliansen kan være relativt problemfri, slik som Montenegro sin inntreden i fjor. Likevel er det et uaktuelt tema for toppmøtet i år, og da blir neste mulighet 2020. Det kan gå hvis både grekere og makedonere holder seg for nesen og godkjenner nytt navn i god tid. Det er ikke andre krav som står i veien. Makedonia kunne faktisk ha blitt NATO-medlem allerede for ti år siden, samtidig som Kroatia og Albania. Også da la Hellas ned veto, og de har stått på sitt siden.

Norge ønsker Balkan inn i EU

Norge støtter Makedonia sitt medlemskap i EU gjennom prosjekter som fremmer makedonsk utvikling for å møte unionen sine krav. Vi gir lignende støtte til land som Montenegro og Serbia. Vest-Balkan sin utvikling og integrering er en særlig satsning for regjeringen. I 2018 har Norge nesten doblet bistand til regionen. Det nylig lanserte arbeidsprogrammet “Norge i Europa” gjentar norsk støtte til utvidelsen av EU. Det er bra for det internasjonale samarbeidet å ha med Balkan. Fellesskap i økonomi og forsvar er inkluderende og konfliktforebyggende. For organisasjoner som NATO og EU er det et sunnhetstegn at nye medlemmer vil inn. Reformer og godt styresett må til for at det skal skje. For Nord-Makedonia sin del må i tillegg det nye navnet bestå. Aleksander den store ville vært såpass fornuftig.

Anders G. Haugseth er president i Youth Atlantic Treaty Association (YATA) Norge, som ligger organisert under Den norske Atlanterhavskomité. Les mer om YATA og deres arbeid her.