Ukens analyse, 13. juli 2017

Libya - hvordan gikk det?


Ukens analyse er skrevet av Magnus Vestby Thorsen, informasjonsrådgiver her hos oss i DNAK. Magnus skriver om dagens Libya - hvordan gikk det med landet som fikk en regimeendring i 2011?

Hver uke presenteres en tidsrelevant analyse, håndplukket av en av Atlanterhavskomitéens samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra med ukens analyse, ta kontakt med magnus@dnak.org 

De fleste har nok ikke glemt oberst Gaddafi - den eksentriske lederen som styrte Libya i fire tiår. Gaddafi døde i 2011 under landets borgerkrig, en konflikt som engasjerte det internasjonale samfunnet og som resulterte i sikkerhetsrådsresolusjonen 1973,  som igjen ga et FN-mandat til det som ble en flerstatlig NATO-ledet militær operasjon mot den daværende libyske regjeringen. Etter det har landet befunnet seg i et maktvakuum hvor sentrale styresmakter ikke har klart å utøve kontroll over landet, og siden 2014 snakker man om den andre libyske borgerkrigen.

I dag er det to betydelig fronter i Libya, og flere mindre aktører og militser, slik som Misrata-brigaden og enkelte IS-grupperinger. (Se her for et enkelt kart à mai 2017). De to hovedmotstanderne er Government of National Accord (GNA), som er anerkjent av FN og som har hovedstad i Tripoli, og Libyan National Army, som holder til i østre del av landet. Det hele er et kaos, og foreløpige forsøk på å gjennomføre en fredsavtale har ikke lykkes, og ser ikke ut til å være særlig realistisk innen nærmeste fremtid. Ønsker du en rask gjennomgang av de ulike sidene i Libya siden 2011, anbefales denne Stratfor artikkelen.


Til venstre: Libyas statsminister, Fayez al-Sarraj (GNA), i møte med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg 22. juni 2017. Foto: NATO. Til høyre: militærkommandant Khalifa Belqasim Haftar (Libyan National Army). Foto: Magharebia. 

Et resultat av konflikten i Libya er økt migrasjon og flyktningstrøm til Europa, og det er nok høyere prioritert for EU å håndtere migrasjonsbølgen, enn å satse på en libysk gjenforening. FN meldte i forrige uke at  en opplever et økende antall flyktninger fra Libya, og denne trenden er forventet å fortsette. Landet har i tillegg blitt en ‘transitstat’ for mange håpefulle som kommer langveisfra. Den pågående konflikten og ustabiliteten i landet har ført til “an environment where human smuggling and criminal networks flourish” og at “the collapse of the justice system and reigning impunity have led many armed groups, criminal gangs and individuals to participate in the exploitation and abuse of refugees and migrants”. (Se FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Ukens anbefalte lesning tar for seg ulike aktørers ønske og mulighet til å påvirke et land i et maktvakuum.

Anbefalt lesning

Nikolay Kozhanov: Moscow’s Presence in Libya Is a New Challenge for the WestChatham House, 30. mai 2017.

Karim Mezran og Elissa Miller: Libya: From Intervention to Proxy WarAtlantic Council, 11. juli 2017

Magnus Vestby Thorsen er informasjonsrådgiver ved DNAK. Du kan lese mer om han her.