Det står som vanlig mye på spill når tyrkerne går til valgurnene på søndag. Tyrkias karismatiske leder Recep Tayyip Erdoğan har polarisert landet. Etter mange år som statsminister gikk han i fjor over i en rent symbolsk presidentrolle, men forsøker nå å gjøre landet om til en presidentstyrt republikk og samle nesten all makt i egne hender.

For å få til dette må hans parti sikre to tredjedeler av parlamentsplassene, som gjør det mulig å endre grunnloven uten å gå til folkeavstemning. På grunn av Tyrkias spesielle valglov får de største partiene langt flere representanter enn deres stemmeandel skulle tilsi. Opposisjonen, som lider av indre splittelser, har mobilisert stort for å hindre at Erdoğan samler enda mer makt i egne hender. Jokeren i valget er det kurdiske partiet som denne gangen stiller med partiliste snarere enn enkeltkandidater. Mye avhenger av hvorvidt de når sperregrensen. Om de ikke kommer inn i parlamentet, ligger alt til rette for Erdoğans ytteligere maktkonsolidering.

Einar Wigen er doktorstipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Han leverte nylig sin doktoravhandling "Interlingual and International Relations: A History of Conceptual Entanglements between Europe and Turkey". Wigen er også foredragsholder ved DNAKs IP-kurs for 2015.