Valget i Storbritannia 4. juli forventes å gi nokså stillferdig skifte, med begrenset endring i landets utenriks- og sikkerhetspolitikk.

EU-valget 9. juni gav et oppsving til ytre høyre, særlig i Frankrike, Tyskland og Østerrike, men moderate sentrumspartier beholder sitt flertall i parlamentet. Hvilken rolle kan det nye Europaparlamentet spille?

Det mest oppsiktsvekkende ved valget i India er at det gikk så fredelig for seg og likevel fikk såpass radikale utslag. Valgresultatet er allment akseptert samtidig som den sittende regjeringen fikk seg en nesestyver.

For fire år siden skrev jeg en kronikk i Aftenposten hvor jeg tok opp talen som president Macron holdt 7. februar samme år ved den franske krigsskolen i Paris. Der varslet han bl.a. om at Frankrike, som militær atommakt, var villig til å påta seg en større rolle i Europas sikkerhet i tiden fremover. Fire år senere kommer Frankrikes president med en lignende beskjed i flere av sine uttalelser. Hva har endret seg fra 2020 til 2024? Ingenting og alt.

I november 2023 skrev jeg en kronikk som tok opp Macrons helomvending i forbindelse med Ukraina-krigen. Den franske presidenten, som forsvarte en forsiktig linje overfor Moskva både før og etter invasjonen i februar 2022, har i senere tid inntatt en hardere linje mot Putin-regimet og anses nå å være én av Ukrainas sterkeste støttespillere.

Hva skal til for å få fred mellom Israel og palestinerne? Et halvt år har passert med krig i Gaza. Den daglige nyhetsstrømmen er fortsatt i stor grad preget av en slags konkurranse om det er Hamas eller Israel som begår de største uhyrlighetene, og hvem av dem som har den moralske retten på sin side. Med Hamas sitt terrorangrep på Israel 7. oktober 2023 og Israels påfølgende og pågående ødeleggelse av Gaza-stripen, er det forståelig at spørsmål om hvem som er ond eller ondest dominerer. Slike spørsmål hjelper oss imidlertid ikke til å forstå bakgrunnen for konflikten, og dermed betingelsene for en slutt på den. Da må vi langt tilbake i historien.

Torsdag 4. april 2024 er det 75 år siden tolv land undertegnet Atlanterhavstraktaten og la grunnlaget for det som i dag blir omtalt som «verdens sterkeste allianse». Det er verdt å tenke over at om fem år, når NATO markerer 80 år, vil det være like lenge siden 1989 og (begynnelsen på) slutten av den kalde krigen, som det i 1989 var siden NATO ble dannet. NATO har med andre ord snart eksistert like lenge etter Den kalde krigen, som under.

På forsiden av Etterretningstjenestens (ETJ) åpne trusselvurdering, Fokus 2024, figurerer faretruende skikkelser av en bjørn og en drage over opprørt hav. Begge ser ned på et snødekt fjell ute i havet – kanskje et symbol på Norge eller Nordområdene. Dramatisk? Ja.

Den 13. februar i år la FFI frem «Forsvarsanalysen 2024». Rapporten har som formål å gi forsvarsledelsen et bedre grep på Forsvarets strategiske utvikling, og er den tredje i rekken. Årets analyse legger vekt på forhold som kan påvirke den kommende langtidsplanen: utfallet av krigen i Ukraina og stormaktrivaliseringen i Indo-Stillehavsregionen.

Svenskene er snart i mål etter at parlamentet i Ungarn i går, 26. februar, godkjente den svenske NATO-søknaden. Likevel må noen formaliteter på plass før de offisielt er medlemmer av NATO. Når de trer inn i alliansen, vil det være spikeren i kisten på den tidligere, over 200 år gamle, svenske politikken om å være alliansefrie i fred. Et viktig aspekt er at Sverige har hatt en myk start og en gradvis tilnærming til NATO i over 30 år. Svenske myndigheter og forsvaret er allerede godt kjent med NATO-systemet fordi de har vært en partnernasjon til alliansen siden 1994, og de har i tillegg lenge deltatt aktivt i internasjonale operasjoner og flernasjonale militære øvelser.

Sverige har fått vind i Nato-seilene de siste dagene, etter at Tyrkias nasjonalforsamling stemte for svensk medlemskap. Landet øker forsvarsbudsjettet, og vil sannsynligvis nå Natos toprosentmål til neste år. Det viser en annen kriseforståelse enn man ser i Norge, skriver journalist og forfatter Claes Arvidsson.

Den 71 år gamle Vladimir Putin stiller til gjenvalg ved presidentvalget i Russland 17. mars 2024. Han har snart sittet ved makten i 25 år, 19 av de som president. Tross spekulasjoner om hans helse, synes hans avgang like fjern som hans reelle motkandidater til presidentskapet i Russland.

Geert Wilders har lovet å holde seg til grunnloven og «være statsminister for alle nederlendere», det er ikke høye krav å stille til lederen for landets klart største parti etter valget 22. november.

Efter den ryska fullskaliga invasionen av Ukraina 24. februari 2022 gick det väldigt snabbt när Sverige bestämde sig för att överge den militära alliansfriheten.

Med dette slagordet åpnet Nobelkomiteens leder begrunnelsen for at den iranske kvinneaktivisten Narges Mohammadi ble tildelt Nobels fredspris for 2023. Det betydde at hun ble belønnet for sin innsats i iranske kvinners kamp mot systematisk diskriminering og undertrykking. Hun ble også rost for å ha stått opp for kvinners rett til å leve et fullverdig liv og for menneskerettigheter og frihet for alle.

Siden 2015 har Polen vært styrt av en nasjonalkonservativ allianse. I spissen for denne regjeringen står partiet Rett og Rettferdighet (Prawo i Sprawiedliwość – PiS). Mye tyder på at de kan vinne valget den 15. oktober. Utenrikspolitisk har valgkampen vært preget av forholdet til Ukraina og Tyskland.

Generalløytnant (P) Rune Jakobsen deltok på DNAKs arrangement "Nato etter Vilnius-toppmøtet" under Arendalsuka i august og denne utgaven av 'Ukens analyse' baserer seg på hans innlegg der. Opptaket fra Arendalsuka finner du nederst i saken.

Tross urolige tider fremmer de arktiske statene et ønske om å skjerme regionen fra konflikt og opprettholde stabilitet.

Thursday the 14th of September, The Norwegian Atlantic Committee hosted a roundtable with Admiral Rob Bauer, Chair of NATO’s Military Committee and General Eirik Kristoffersen, Chief of the Norwegian Armed Forces. The meeting was held against the backdrop of NATO's annual Military Committee Conference, which this year takes place in Oslo, Norway between the 15th-17th of September.

Hva er konsekvensene av en utvidet BRICS for global styring? Reflekterer det en ny tidsepoke med strategisk rivalisering mellom Vesten og resten?