Ukens analyse, 26. oktober 2018

Hybridkrigføring – moteord eller reell trussel?


Denne Ukens analyse er skrevet av general (p) Sverre Diesen, tidligere Norges forsvarssjef (2005-2009) og nå sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Diesen skriver om hybridkrigføring og mulige utfordringer for Norge. Den 31. oktober arrangerer Den norske Atlanterhavskomité og NUPI et seminar i Oslo om nettopp dette.

Atlanterhavskomitéen publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av Den norske Atlanterhavskomités samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med andreas@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.

Prosjektet «Globale trender og militære operasjoner» ved Forsvarets forskningsinstitutt har som hensikt å studere hvordan politiske, økonomiske, teknologiske og andre utviklingstrekk påvirker fremtidens kriger og konflikter. Hvilke årsaker vil kunne føre til væpnet konflikt, hvem er aktørene, hvilke virkemidler tas i bruk og hvordan vil fremtidige konflikter forløpe, er noen av de spørsmålene vi stiller oss i den sammenheng. Til støtte for dette arbeidet har vi blant annet omfattende fremtidsstudier gjort av nasjoner og institusjoner med langt større ressurser enn våre egne. Vi må imidlertid vurdere i hvilken grad slutninger som trekkes av stormakter eller overstatlige organisasjoner er relevante for Norge, eller i hvilken grad vi berøres av disse trendene på måter som kanskje ikke påvirker langt større aktører enn oss.

En av de sidene ved fremtidige konflikter som har fått mest oppmerksomhet i senere tid er betydningen av såkalte irregulære virkemidler, der kombinasjonen av slike virkemidler med mer konvensjonelle former for militærmakt har fått betegnelsen hybridkrigføring. Denne omfatter så vel kjente, fysiske former for irregulær krigføring – som gerilja, sabotasje, terrorisme og lignende – som nye, ikke-fysiske virkemidler av typen cyberkrigføring og påvirkningsoperasjoner. Hybridkrigføring er med andre ord ikke noe prinsipielt nytt, men når begrepet har krav på større oppmerksomhet er det fordi dets betydning relativt til konvensjonell krigføring er økende. Dette skyldes både at risiko og kostnader knyttet til konvensjonell krigføring i vår tid er meget høy, men også at informasjonsteknologien åpner helt nye muligheter for irregulær krigføring i domener som tidligere ikke eksisterte. Det digitale rom har med andre ord skapt et helt nytt operasjonsdomene tilsvarende det som skjedde da flymaskinen ble oppfunnet og krigføringen kunne utvides til også å omfatte luftrommet.

Illustrasjon: Forsvarets mediesenter, Sollid.

Påvirkningsoperasjoner dreier seg om å skaffe seg innflytelse på ulike aktørers virkelighetsoppfatning gjennom manipulering av nyhetsbildet, både for å endre selve forestillingen om hva som faktisk skjer og for å påvirke oppfatningene av legitimiteten i konflikten. Fordi praktisk all nyhetsformidling i vår tid er digitalisert, betyr det at det er en betydelig overlapping mellom begrepene – mange cyberoperasjoner har påvirkning som hensikt og de fleste påvirkningsoperasjoner gjøres i cyberdomenet. Det er imidlertid et kjennetegn ved IT-revolusjonen at den har gjort det mulig å nå frem til alle grupper av befolkningen i sann tid med alternative fremstillinger – såkalte narrativer – av hva som skjer, samtidig som alle disse ulike gruppene kan bruke den samme teknologien til å danne nettverk og koordinere aksjoner på grunnlag av slike fremstillinger. I den sammenheng spiller særlig sosiale medier en fremtredende rolle, slik det blant annet ble demonstrert under den arabiske våren i 2011. Informasjonsteknologien overfører med andre ord makt fra statlige til ikke-statlige aktører, og dette påvirker i seg selv fremtidens konfliktmønster helt grunnleggende.

For Norge er det verdt å legge merke til at en fremmed stat som ønsker å legge press på den norske regjering uten å fremprovosere en åpen konflikt der NATO blir involvert, vil kunne gripe til hybridkrigføring for å redusere risikoen og kanskje gjennomføre en aksjon der den konvensjonelle maktbruken er så begrenset at konflikten «går under NATOs radar». Hybridkrigføring vil med andre ord både kunne senke terskelen for væpnet konflikt og samtidig endre en slik konflikts karakter. De nye irregulære virkemidlene vil – sammen med velprøvde midler i form av sabotasje, attentater og andre former for maktbruk der det kan være vanskelig å identifisere gjerningsperson og hensikt – ha et meget stort skadepotensial, spesielt i åpningsfasen av en konflikt. For norsk strategisk tenkning er dette en utfordring, etter som hele vårt forsvars rasjonale er å sørge for at det ikke kan oppstå en konflikt som er for stor for oss men for liten for NATO. Det er derfor all grunn til å ta denne trusseldimensjonen alvorlig, ikke minst fordi det først og fremst er det sivile samfunn som er sårbart og derfor må gjøres mer robust.

 

Anbefalt lesning:

Sverre Diesen. «Lavintensivt hybridangrep på Norge i en fremtidig konflikt». April 2018.

Sverre Diesen er general (p), Norges forsvarssjef fra 2005 til 2009, og nå sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

​Onsdag 31. oktober arrangerer Den norske Atlanterhavskomité og Norsk utenrikspolitisk institut (NUPI) seminar om hybridkrigføring, utfordringer og mottiltak på Thon Conference i Oslo. Arrangementet er fulltegnet, men sett deg på venteliste ved å sende en e-post til seminar@dnak.org. Seminaret blir tatt opp og kommer som podcast. Les mer om arrangementet her.