Ukens analyse, 13. oktober 2017

Moderne og mekanisert


Regjeringen leverte i dag landmakt-proposisjonen til Stortinget. Når denne skal opp til debatt er det lurt å være klar over hva våre nærmeste allierte tenker om fremtiden. Ukens analyse er skrevet av Hærens materiell-sjef, oberst Tomas Beck, som har analysert den rykende ferske amerikanske hærdoktrinen.

Hver uke presenteres en tidsrelevant analyse, håndplukket av en av Atlanterhavskomitéens samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra med ukens analyse, ta kontakt med magnus@dnak.org.  

Vesten våknet brått etter russisk annektering av Krim og krigføringen i det østlige Ukraina. Amerikanske militære ledere tar nå høylytt til orde for en realitetssjekk av vestlig doktrine, for å være forberedt på det utenkelig – en konflikt mellom stormakter. Kamp om territorium er igjen høyaktuelt i Europa. 

Den amerikanske hærsjefen presenterte forrige uke den nye oppdaterte landmaktdoktrinen «FM 3-0 Operations». Doktrinen erkjenner to vesentlige forhold; den vestlige teknologiske overlegenheten er nær utliknet av stater som Russland og Kina, og behovet for landstyrker med evne til høyintensitets krigføring er avgjørende for vår felles sikkerhet.

Krigføringen i Ukraina og russisk involvering i Syria, har bevist at de har utviklet moderne kapasiteter som langtrekkende presisjonsvåpen, elektronisk krigføring, svært moderne luftvernsystemer, evne til å levere store mengder dødelig ild nærmest momentant, og moderne droner til etterretning og ildledelse. Samtidig knyttes andre kapasiteter i cyberdomenet, irregulær krigføringsmetoder og propaganda effektivt inn i kampanjen. Hensikten er å utligne vestlige militærteknologi, og nekte amerikanske styrker tilgang til områder av avgjørende betydning for Russland, slik som f.eks. Finnmark.

Svaret fra den amerikanske hærledelsen er moderne og fleksible kapasiteter, som kan operere i dette svært komplekse stridsmiljøet. Konseptet kalles «multi-domain», og reflekterer at man må operere i alle «domener» - ikke bare på landjorden, men også påvirke striden på sjøen, luften, i cyber og informasjonsoperasjoner. Samtidig. Kjernen i strukturen er moderne mekaniserte brigader – en struktur med mobile, beskyttede plattformer med høy ildkraft knyttet sammen i robuste nettverk. Derfor moderniserer amerikanerne bl.a. sine stridsvogner, som sammen med artilleriet utgjør knyttneven. Styrkene kan opptre spredt, men hurtig kraftsamles for å oppnå en effekt, for deretter å spre seg for å overleve til neste operasjon. De skal operere tett integrert med andre forsvarsgrener og allierte, slik som den norske hæren. Brigaden er valgt fordi det er en struktur med balanserte kapasiteter, uten åpenbare svakheter en motstander kan utnytte. Brigadestrukturen utgjør derfor et minimum av en hærstruktur.


Kjøretøy fra Telemark bataljon krysser en elv på en M3 bro under NATO operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret 

Strid handler, som i en fotballkamp, om hensynsløst å utnytte motstanderens svakheter, og samtidig gjøre hans fortrinn irrelevante. I norsk kontekst vil dette handle om å gjøre våre kampfly og ubåter irrelevante, samtidig som en eventuell mangel på effektive landstyrker utgjør en åpenbar mulighet. Dette er et spill Russland historisk har vist at de mestrer. Derfor er et forsvar i ubalanse et sjansespill. NATO har bestilt en moderne mekanisert brigade fra Norge de neste årene. Alliansen er en dugnad for felles sikkerhet, hvor vi har alt å tjene på å levere som lovet. 

 

Anbefalt lesning

Den amerikanske hærdoktrinen fra oktober 2017

 

Atlanterhavskomiteén og Hæren arrangerer tirsdag 17.oktober Army Summit, hvor både Norges- og verdens-ledende eksperter på utvikling av landmakt kommer. Konferansen er fulltegnet, men streames på DNAK og Hærens facebook-sider.


Oberst Tomas Beck er Sjef Materiell i Hæren