FNs Generalforsamling (Foto: FN)

HVORDAN ARBEIDER FN?

Generalforsamlingen er det overordnede organet i FN, og her samles alle medlemsland hver høst. Alle land har én stemme som teller like mye. Generalforsamlingen diskuterer og presenterer anbefalinger på alle typer spørsmål fra militære konflikter til menneskerettigheter og økonomiske spørsmål. De tar ikke opp saker som behandles i Sikkerhetsrådet.    

Sikkerhetsrådet er det eneste FN-organet som kan vedta sanksjoner eller militær inngrepen i andre land og er dermed det mektigste organet i FN. Militær inngrepen er avhengig av at medlemslandene sender styrker til operasjonene. FN-pakten har pålagt sikkerhetsrådet hovedansvaret for fred og sikkerhet i verden. Rådet består av fem faste medlemmer, Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA, og er de landene som stod igjen som seiersherrer etter andre verdenskrig. I tillegg er det ti medlemsstater som sitter i en periode på to år før de blir byttet ut. De faste medlemmene har vetorett, det vil si at de alene kan stanse et forslag til vedtak. Hvis ingen nedlegger veto kreves et flertall på ni stemmer for å gjennomføre et tiltak. Tilakene kan spenne fra mekling, boikott, økonomiske sanksjoner og til militær intervensjon. 

Sekretariatet er FNs administrasjon og ledes av Generalsekretæren. Under sekretariatet ligger flere avdelinger som ledes av undergeneralsekretærer.  Medarbeiderne i sekretariatet kommer fra ulike medlemsland og betjener og administrerer virksomheten til de øvrige FN-organene.

Generalsekretæren blir utnevnt av Generalforsamlingen på anbefaling av Sikkerhetsrådet, og sitter i fem år. Stillingen rullerer vanligvis mellom verdensdelene. Den første generalsekretæren var Trygve Lie som kom fra Norge. Generalsekretærens viktigste oppgave i tillegg til å være leder er å forhindre konflikter i verden, å identifisere ethvert problem som kan true verdensfreden og å finne måter å løse dem på.