HOVEDOPPGAVER I DAG

FN arbeider i dag fortsatt for fred og sikkerhet i verden. Siden FN ble opprettet, har forøvrig begrepene fred og sikkerhet fått en utvidet betydning. Sikkerhet gjelder ikke lenger bare mellom stater, men i større grad for enkeltmennesker innad i stater. I tillegg er det bred enighet om at for å skape fred kan man ikke bare arbeide med konflikthåndtering. Det må også arbeides med menneskerettigheter, økonomisk utvikling, humanitær assistanse, nedrustning og folkerett. FN har i dag 14 internasjonale fredsoperasjoner i Afrika, Latin-Amerika, Asia, Europa og Midtøsten. I tillegg finner vi en operasjon i Afghanistan som arbeider for å skape stabilitet og sikkerhet i landet.     

FN setter internasjonale normer og standarder for hvordan verdenssamfunnet ønsker at verden skal se ut. Styrken til FN er at den har mye legitimitet i sitt arbeid. FNs utsendte assisterer ved valg, og hjelper stater med å finne felles løsninger og rammeverk på utfordringer – især globale utfordringer. FN utgjør summen av sine medlemsland og vil dermed aldri bli sterkere enn statene gjør organisasjonen. Dette underbygges av at FN er finansiert delvis gjennom faste bidrag som fastsettes etter landets størrelse og økonomi, samt gjennom frivillige bidrag fra medlemslandene.

Mange mener at FNs sikkerhetsråd bør endres. De fem faste medlemslandene var de mektigste da FN ble dannet i 1945. I dag er mange andre land blitt viktige, og fordi FN er verdenssamfunnets stemme, mener mange at dagens sikkerhetsråd ikke speiler dagens maktforhold. Hvorfor sitter for eksempel ikke folkerike India og Brasil i Sikkerhetsrådet? Det kan allikevel bli vanskelig å reformere rådet i og med at landene som har vetorett, ikke vil miste makt.