Urfolk i nordområdene
Selv om det ikke er utarbeidet en internasjonalt akseptert definisjon av begrepet urfolk, finnes det likevel typiske kjennetegn en kan bruke om disse folkegruppene. Et urfolk er ofte ikke det dominerende folket i det større samfunnet det er en del av, selv om urfolket bebodde området først. Urfolkene har som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de har en kultur som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den dominerende befolkningen. I Norge er det klart at samene fyller vilkårene for å bli betegnet som et urfolk.
Selv om urfolk ofte er minoriteter, finnes det unntak. I flere stater i Latin-Amerika utgjør urfolket et betydelig flertall av befolkningen.
I debatten om samenes rettigheter til grunn og naturressurser i Norge har det blitt hevdet at betegnelsen ”urfolk” i folkerettslig forstand innebærer at vedkommende folk må ha vært de første menneskene på stedet, og at dette arkeologiske eller kulturhistoriske argumentet er avgjørende for hvem som i dag har rett til hva. Dette er, ifølge daværende statssekretær Anders Eira i Kommunaldepartementet, ikke riktig. I henhold til ILO-konvensjon nr. 169 er det sentrale spørsmålet om en nåværende gruppe har en tilknytning til et bestemt område før de nåværende statsgrenser ble etablert. Det rettslig relevante er derfor hva som har skjedd fra i dag og tilbake til 1600/1700-tallet, og ikke om det er noen forbindelse mellom steinalderfolket for 10 000 år siden og dagens folkegrupper.
I Norge er urfolksdimensjonen en integrert del av regjeringens nordområdepolitikk. Urfolkene har stor kunnskap om natur, klima, miljø og tradisjoner. Den verdifulle kunnskapen og erfaringen som urfolkene har skal brukes aktivt i politikken for regionen. Dermed ivaretar en urfolkenes livsgrunnlag, historie, kultur og næringsliv på deres egne forutsetninger. I Norge legges det stor vekt på å være i overensstemmelse med internasjonal rett som angår urfolk. Blant annet har Norge ratifisert ILO-konvensjon nr 169.
Den samiske befolkning har sin naturlige plass i samarbeidet over landegrensene i nordområdene. Myndighetene og sametingene i Norge, Sverige og Finland har et samarbeid om samiske spørsmål både på embets- og politisk nivå. En innstilling til en felles nordisk samekonvensjon er nå til behandling i de tre land. De nordiske sameministrene og sametingspresidentene mener det er viktig å styrke statusen for samer og andre urfolk i Barentsregionen.
Klimaendringer og utvidet industriell aktivitet er noen av de største utfordringene for urfolk i Arktis. Nasjonale og internasjonale industriselskaper utvinner naturressurser som kan få alvorlige konsekvenser for urfolks bosettingsområder og tradisjonelle næringer. Det er viktig at regionale og nasjonale myndigheter, industriselskaper og andre aktører som opererer i urfolksområder, har kunnskaper om nasjonale og internasjonale avtaler og bestemmelser som gjelder for urfolks rettigheter og interesser. Også urfolkene selv må ha inngående kunnskap om disse bestemmelsene. Samtidig må de få kapasitet til å målbære sine interesser overfor myndigheter og industri.
Sametinget
Artikler på tema:
Urfolk i nordområdene
Articpeoples.org
Demography of indigenous peoples of the Arctic based on linguistic groups
Demography of indigenous peoples of the Arctic based on linguistic groups (major groups)
Folk i polarområdene