Nordområdene under den kalde krigen

Et amerikansk Phantom II jagerfly avskjærer et sovjetisk Tupolev 95 bombefly over Norskehavet i 1983.

Mot slutten av andre verdenskrig og i de første årene etter 1945 krevde Sovjetunionen revisjon av Svalbardtraktaten og fremmet ønsker om felles norsk-sovjetiske baser på Svalbard. Kravene ble avvist fra norsk side, men bidro til å skape et negativt fiendebilde av den mektige naboen i øst under den kalde krigen. I tett samarbeid med NATO ble det bygd flyplasser, radarer og andre militæranlegg i Nord-Norge. I tilfelle av et sovjetisk angrep ble det norske forsvaret organisert for å føre en oppholdende strid i påvente av allierte forsterkninger. På den andre siden av jernteppet ble Kola-halvøya en hovedbase for den sovjetiske Nordflåten og strategiske bombefly med atomvåpen. Samtidig ble atmosfæren forurenset av atomprøvesprengninger, og Barentshavet ble gjort til dumpeplass for sovjetisk atomavfall.

Uenighet om havgrensen skapte usikkerhet i forholdet mellom Norge og Sovjetunionen, men på slutten av 1970-tallet klarte de to statene å bli enige om den såkalte Gråsoneavtalen, som regulerte fisket i de omstridte områdene i Barentshavet.

HOVEDTEMAER:

Tidslinje:
Tidslinje fra Norsk Polarhistorie

Svalbard, Sovjetunionen og Norge
Svalbardsaken

Delelinja i Barentshavet

Norsk oljehistorie på 5 minutter 
Regjeringens oversikt over norsk oljehistorie 

Longyearbyen etter 1970
Longyerbyen i moderne tid

Grønlands historie under den kalde krigen
Fra hjemmestyre til selvstyre

Monsterbomben 1961 
Tsarbomben 1961

Sovjetisk atomubåtulykke 1981
K-278 komsomolets synker i Barentshavet
Wikipedia om Komosomoletsulykken

Exxon Valdez ulykken 1989
World Wildlife Fund om tankbåtulykken 20 år etter