SAMFUNNSSIKKERHET

Stortingsmelding nr. 17 (2001-2002)

Etter den kalde krigens slutt ble krigsberedskapen tonet ned betraktelig. Fokus ble i større grad rettet mot det faktum at samfunnet er sårbart også i fredstid, og at sårbarheten øker som følge av økt kompleksitet og omstilling til nye strukturelle rammebetingelser. Beredskapen som var beregnet på ytre fiender ble i stedet rettet mot indre anliggender både på nasjonalt og lokalt nivå, der statlige og kommunale myndigheter blir gitt nye roller i arbeidet med å skape et mindre sårbart og mer robust samfunn.

Begrepet samfunnssikkerhet er flytende, men må også forstås i forhold til andre sikkerhetsbegreper, slik som rikets sikkerhet, bærekraftig utvikling og skadeforebygging i dagliglivet.

Rikets sikkerhet, eller statssikkerhet, omhandler det vi tradisjonelt betegner som forsvars- og sikkerhetspolitikk. Hensikten med denne er å trygge territorielle grenser og å sikre statens suverenitet. Som kjent har også dette begrepet fått et utvidet gyldighetsområde, som nå også inkluderer bl.a. globale trusler. Samfunnssikkerhet skiller seg fra statssikkerhet, ettersom det handler om politikk og tiltak som har til hensikt å sikre at vitale funksjoner i samfunnet fungerer, og at befolkningen kan leve i samfunnet uavhengig av styresett og landegrenser. Dermed løsrives begrepet i et visst mon fra territorielle hensyn. Det vil allikevel være sammenfallende interesser og strategiske hensyn.

Bærekraftig utvikling har et globalt utgangspunkt, hvor forhold som fattigdomsbekjempelse, utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller mellom sør og nord og globale miljøtrusler står sentralt. Det finnes også her overlappende interesseområder, spesielt innenfor sikringstiltak mot miljøtrusler, matvaresikkerhet og beredskap i forbindelse med store populasjonsforflytninger. Hovedskillet ligger i tilnærmingsmåten i forhold til politikkutforming, der den ene har et globalt perspektiv, men den andre må forholde seg til nasjonal myndighetsutøvelse.

De myndigheter som har som formål å forvalte og styrke samfunnssikkerheten skiller seg fra andre institusjoner som håndterer vanlige sykdommer, ulykker, kriminalitet, overgrep og skadeforebygging, ettersom man skal beskytte mot trusler og farer som overstiger den daglige beredskapen. Videre anses truslene som rettet mot samfunnsfunksjoner heller enn enkeltindivider. Det er allikevel liknende trusler, bare i mye større skala.

Området tar altså for seg risiko og sårbarhet på samfunnsnivå. Det er områder som er kritiske for hele eller viktige deler av samfunnet, og der problemstillingene er så sammensatte at det involverer ulike organisasjoner, myndighetsorganer og til og med ulike land. For å møte disse truslene er det viktig med bred kompetanse innenfor så vidt forskjellige fagfelt som miljøvern til organisert kriminalitet.

I Norge er det Direktorat for Samfunnssikkerhet og Beredskap som har hovedansvaret for samfunnssikkerheten (www.dsb.no). Under dette direktoratet sorterer bl.a. Sivilforsvaret, som er i beredskap for naturkatastrofer slik som flom, ras o.l. Men denne problemstillingen er noe alle offentlige myndigheter må ta hensyn til. Det er også muligheter for å studere samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

Av: Neving Rudskjær

For en videre drøfting og forståelse av begrepet se:
http://www.rf.no/internet/student.nsf/199f312efd2a0cacc125680e00635b85/d7a94c24c4cfc588c1257139006e815c/$FILE/RF%202005-034.pdf

For en analyse av utfordringer for kongeriket Norge se:
http://www.odin.dep.no/repub/01-02/stmld/17