Hvorfor ble NATO opprettet?

Forsvarsalliansen NATO ble stiftet i 1949 som et resultat av økende motsetninger mellom Sovjetunionen og USA/Vest-Europa etter andre verdenskrig. Allerede i 1946 uttalte den britiske politikeren Winston Churchill at det hadde senket seg ”et jernteppe” mellom øst og vest i Europa, en betegnelse som ble brukt om grensesperringene mot vest helt fram til 1989.

Konflikten hadde ideologiske røtter tilbake til den russiske revolusjon i 1917 da den kommunistiske staten Sovjetunionen oppsto på ruinene av det gamle Tsar-Russland. Kommunistpartiet overtok all makt, opposisjon ble slått ned med brutale midler og staten tok full kontroll over økonomien. Vestmaktene tok avstand fra den sovjetiske ettpartistaten og planøkonomien. De var tilhengere av kapitalistisk markedsøkonomi og demokratisk flerpartistyre.

Motsetningene ble dempet under andre verdenskrig, da Sovjetunionen og vestmaktene gikk sammen i kampen mot Hitler-Tyskland; men så snart krigen var slutt, ble forholdet dårligere. De allierte klarte ikke å bli enige om behandlingen av det nye Tyskland, og vestmaktene så med uro på at Sovjetunionen bygde ut et ideologisk, økonomisk og militært herredømme over store deler av Øst-Europa. Sovjeterne satte inn lojale kommunistregimer, nektet frie valg og sa nei til markedsøkonomi og frihandel. I tillegg brukte de kommunistpartiene i vest til undergraving og propaganda. 


Sovjetisk propagandaplakat fra 1920-årene som karakteriserer Folkeforbundet som et dødelig redskap for de kapitalistiske statene Frankrike, USA og Storbritannia.

De fleste statene i Vest-Europa var svekket etter verdenskrigen, og mange fryktet at kommunistene ville utnytte dette. For å demme opp mot denne trusselen vedtok USA i 1947 Marshallplanen som ga dem dollar, produksjonsutstyr og teknisk bistand. Samme året utformet amerikanerne Truman-doktrinen som lovte hjelp til folk som kjempet ”mot fremmede makters undertrykkelse”, men fremdeles var det mange som fryktet Sovjetunionens militære slagkraft og hensikter. Flere stater var dessuten frustrert over at vetoregelen gjorde FNs Sikkerhetsråd ute av stand til å skape fred og sikkerhet.

 Logo benyttet på amerikanske produkter levert til Europa under Marshall-hjelpen.

Kommunistfrykten økte kraftig i løpet av 1948. Det begynte med at kommunistene i Tsjekkoslovakia overtok makten ved et kupp, før Sovjetunionen presset Finland til å undertegne ”en vennskapsavtale” som åpnet landet for sovjetiske styrker i tilfelle av et angrep vestfra. Etter dette stengte sovjeterne alle forbindelser til Vest-Berlin på landjorda fra juni 1948 til mai året etter. Blokaden førte til at byen måtte skaffes forsyninger via en amerikansk luftbro.

Truslene fra øst fikk Be-Ne-Lux-landene, Frankrike og Storbritannia til å opprette forsvarsalliansen Brussel-pakten i 1948. Samtidig stilte britene seg i spissen for å få USA til å inngå et forpliktende militært samarbeid med Vest-Europa. Den amerikanske senatet reagerte positivt, og den 4. april 1949 ble Atlanterhavspakten undertegnet i Washington.


Utenriksminister Halvard Lange undertegnet Atlanterhavspakten på vegne av den norske regjeringen.

 

Klikk her for neste side, "NATO og Norge under den kalde krigen"