FNs HISTORIE

 

Etter mange år med krig og ødeleggelser under første og andre verdenskrig, ble FN etablert i 1945. Ønsket var å stifte en organisasjon som kunne forhindre fremtidige kriger og arbeide for fred i verden.

FN hadde 51 medlemsstater da FN-pakten offisielt trådte i kraft. I 1946 gjennomførte FN sin første generalforsamling og utnevnte sin første generalsekretær. Allerede i 1948 sendte FN ut sitt første observatørkorps til Palestina for å overvåke situasjonen der.

I 1948 vedtok FN menneskerettighetserklæringen som omfattet politiske og sivile rettigheter. Senere ble den utvidet til å inkludere sosiale og økonomiske rettigheter. Dette illustrerte hvordan FN vektla rettigheter som en viktig del av fredsarbeidet, og hvordan FN ville arbeide med fred fremover. FN er blitt stadig mer opptatt av forholdene innad i stater og ikke bare mellom stater.  

Under den kalde krigen (1945-1991) var det vanskelig for FN å gjennomføre mange av tiltakene som ble foreslått i Sikkerhetsrådet siden vetomakter – især USA og Sovjetunionen – gjorde bruk av vetoretten.   Etter 1991 ble det lettere å samles om felles standpunkter i FN. FN gav mandat til koalisjonen som drev Irak ut av Kuwait i 1991, og i første halvdel av 1990-årene ble det sendt mange humanitære og fredsbevarende styrker til konfliktområder i verden. Dette inkluderte Jugoslavia, Somalia og Rwanda.

Tusenårsmålene

På et toppmøte i 2000 fokuserte FNs generalforsamling på hvordan fattigdommen i verden kan bekjempes. Oppskriften på hvordan dette kan gjøres ble kalt Tusenårsmålene (the Millenium Development Goals). Målene inneholder åtte delmål som tar sikte på å bli nådd innen 2015. 
Disse målene er halvering av antallet som lever i ekstrem fattigdom, grunnskole for alle, fremme likestilling, redusere barnedødelighet, bedre mødrenes helse, stoppe spredning av malaria og HIV/AIDS, sikre bærekraftig utvikling og bygge et globalt partnerskap for utvikling. Klikk her for en oversikt over disse.

 

Kvinner, fred og sikkerhet

Samme år ble en resolusjon som fokuserte på kvinner, fred og sikkerhet vedtatt (FN-resolusjon 1325). Denne retter søkelyset på hvordan konflikt uforholdsmessig sterkt rammer kvinner, samt den viktige rollen kvinner kan spille i fredsarbeid.

 

Terrorisme

Etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 vedtok FNs sikkerhetsråd en ny resolusjon som inneholdt konkrete tiltak mot bekjempelse av terrorisme. I tillegg ble en antiterrorkomité opprettet for å overvåke medlemslandenes innsats mot internasjonal terrorisme.  Da det ble klart at al-Qaida med Osama Bin Laden i spissen stod bak terrorangrepet og at de befant seg i Afghanistan, invadere USA Afghanistan. FN opprettet en internasjonal sikkerhetsstyrke (ISAF) som skulle bedre sikkerheten rundt Kabul og senere i resten av landet. ISAF er nå under NATO, men har fått fullmakt fra FN.         

ICC

I 2002 trådte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i kraft og ligger i Haag i Nederland. ICC ble et symbol på FNs vektlegging av en internasjonal rettsorden. Alle medlemmene som har undertegnet avtalen forpliktet seg til å utlevere personer som ble siktet for forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. USA er et av landene som ikke har undertegnet avtalen.  

 

R2P

I 2005 støttet FN formelt opp om en norm som innebærer en forpliktelse ovenfor egen befolkning, og ble kalt ”ansvar for å beskytte” (responsibility to protect) og er gjerne forkortet R2P. Denne normen tar sikte på å forhindre folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Hvis styresmaktene i et land driver massive overgrep på egen befolkning, har det internasjonale samfunnet ansvar for å gripe inn. R2P er den viktigste endringen i konseptet om staters suverenitet som har vært gjeldende siden Westfalen-freden i 1648. Sikkerhetsrådet stemte i mars 2011 for en FN-resolusjon som støttet opp om en flyforbudsone i Libya. Resolusjonen kom etter at det hadde vært kraftige sammenstøt mellom sivilbefolkningen og regjeringsstyrkene til Gaddafi. Sikkerhetsrådet stemte for resolusjonen med fem land som stemte avholdende.

 

Klima

Desember 2009 holdt FN klimatoppmøte i København for partene i FNs klimakonvensjon. Selv om de har hatt årlige møter siden tidlig på 90-tallet, fikk dette møtet mye oppmerksomhet i og med at Kyoto-protokollen snar ville utløpe (2012). Det var dermed behov for et nytt avtaleverk for å sikre utslippskutt.   Klimatoppmøtet i København 2009 ble ikke den suksessen man håpet på. Statene endte kun opp med en ikke-bindende målsetting for medlemslandene om at viktige økosystemer ikke vil tåle en økning over to grader Celsius. Nå er det toppmøtet i Sør-Afrika i 2011 statene har begynt å arbeide seg fram mot for å få på plass en ny avtale. Samtidig pågår det debatter om FN er det rette forumet for å oppnå resultat, eller om de må gå over til flere mellomstatlige avtaler og forpliktelser.

 

 Wilhelm Munthe Morgenstierne, Norges ambassadør til USA, signerer FN-Traktaten 26. Juni 1945 (Foto: FN)