HOVEDOPPGAVER I DAG

FN arbeider i dag fortsatt for fred og sikkerhet i verden. Siden FN ble opprettet, har forøvrig begrepene fred og sikkerhet fått en utvidet betydning. Sikkerhet gjelder ikke lenger bare mellom stater, men i større grad for enkeltmennesker innad i stater. I tillegg er det bred enighet om at for å skape fred kan man ikke bare arbeide med konflikthåndtering. Det må også arbeides med menneskerettigheter, økonomisk utvikling, humanitær assistanse, nedrustning og folkerett. FN har i dag 14 internasjonale fredsoperasjoner i Afrika, Latin-Amerika, Asia, Europa og Midtøsten. I tillegg finner vi en operasjon i Afghanistan som arbeider for å skape stabilitet og sikkerhet i landet.     

FN setter internasjonale normer og standarder for hvordan verdenssamfunnet ønsker at verden skal se ut. Styrken til FN er at den har mye legitimitet i sitt arbeid. FNs utsendte assisterer ved valg, og hjelper stater med å finne felles løsninger og rammeverk på utfordringer – især globale utfordringer. FN utgjør summen av sine medlemsland og vil dermed aldri bli sterkere enn statene gjør organisasjonen. Dette underbygges av at FN er finansiert delvis gjennom faste bidrag som fastsettes etter landets størrelse og økonomi, samt gjennom frivillige bidrag fra medlemslandene.

Mange mener at FNs sikkerhetsråd bør endres. De fem faste medlemslandene var de mektigste da FN ble dannet i 1945. I dag er mange andre land blitt viktige, og fordi FN er verdenssamfunnets stemme, mener mange at dagens sikkerhetsråd ikke speiler dagens maktforhold. Hvorfor sitter for eksempel ikke folkerike India og Brasil i Sikkerhetsrådet? Det kan allikevel bli vanskelig å reformere rådet i og med at landene som har vetorett, ikke vil miste makt. 

 

FN i Elfenbenskysten (Foto:  UN)

HVORDAN ARBEIDER FN?

Generalforsamlingen er det overordnede organet i FN, og her samles alle medlemsland hver høst. Alle land har én stemme som teller like mye. Generalforsamlingen diskuterer og presenterer anbefalinger på alle typer spørsmål fra militære konflikter til menneskerettigheter og økonomiske spørsmål. De tar ikke opp saker som behandles i Sikkerhetsrådet.    

Sikkerhetsrådet er det eneste FN-organet som kan vedta sanksjoner eller militær inngrepen i andre land og er dermed det mektigste organet i FN. Militær inngrepen er avhengig av at medlemslandene sender styrker til operasjonene. FN-pakten har pålagt sikkerhetsrådet hovedansvaret for fred og sikkerhet i verden. Rådet består av fem faste medlemmer, Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA, og er de landene som stod igjen som seiersherrer etter andre verdenskrig. I tillegg er det ti medlemsstater som sitter i en periode på to år før de blir byttet ut. De faste medlemmene har vetorett, det vil si at de alene kan stanse et forslag til vedtak. Hvis ingen nedlegger veto kreves et flertall på ni stemmer for å gjennomføre et tiltak. Tilakene kan spenne fra mekling, boikott, økonomiske sanksjoner og til militær intervensjon. 

Sekretariatet er FNs administrasjon og ledes av Generalsekretæren. Under sekretariatet ligger flere avdelinger som ledes av undergeneralsekretærer.  Medarbeiderne i sekretariatet kommer fra ulike medlemsland og betjener og administrerer virksomheten til de øvrige FN-organene.

Generalsekretæren blir utnevnt av Generalforsamlingen på anbefaling av Sikkerhetsrådet, og sitter i fem år. Stillingen rullerer vanligvis mellom verdensdelene. Den første generalsekretæren var Trygve Lie som kom fra Norge. Generalsekretærens viktigste oppgave i tillegg til å være leder er å forhindre konflikter i verden, å identifisere ethvert problem som kan true verdensfreden og å finne måter å løse dem på.

 

 
 
FNs Generalforsamling (Foto: FN)