President Obamas innsettelse ble raskt etterfulgt av en ny strategi for Afghanistan. Flere soldater ble sendt inn, samt mer sivilt personell og bistandsmidler. En helhetlig sivil- militær tilnærming ble vektlagt og et regionalt fokus- spesielt med inkluderingen av Pakistan i en løsning. President Obama nedsatte milepæler for fremgang i engasjementet og stilte krav til myndighetene i Afghanistan og Pakistan om å bekjempe korrupsjon, og aktivt å arbeide for å fjerne Al Qaeda fra området. I motsetning til sin forgjenger Bush, som uttrykte et ønske om å bygge demokrati og frihet, var målet for engasjementet nå å opprette stabilitet i Afghanistan. Den nye strategien var i følge flere analytikere et skritt i riktig retning.
I følge ISAF-statistikk har 2009 vært preget av en økning i terrorangrep, veibomber og sivile tap. Rundt det afghanske presidentvalget i august ble sikkerhetssituasjonen videre forverret. I september 2009 ble en rapport fra General Stanley McChrystal, øverstekommanderende i Afghanistan, publisert i media. I denne rapporten ble det anbefalt å sende flere soldater i Afghanistan samt å revurdere den nåværende strategien, hvis ikke ville suksess være uoppnåelig. Dette førte til at den amerikanske administrasjonen gikk i tenkeboksen for å utarbeide en ny tilnærming i krigens åttende år.
Visepresident, Joe Biden, frontet en strategi med bruk av spesialstyrker, ubemannede fly og bruken av missiler for å angripe Al Qaeda og Taliban. Denne strategien ble ikke støttet av Generalen, da han mente den var kortsiktig og ikke ville føre til stabilitet i landet. Obama avfeide tidlig forslaget, men var igjen nødt til å revurdere alle forslag som lå på bordet. Det hele kokte ned til en avveining om det skulle sendes enda flere soldater til Afghanistan, slik som McChrystal anbefalte, eller om en annen tilnærming kunne være mer hensiktsmessig.
Ved utgangen av 2009 ble det bestemt at det iløpet av 2010 skulle sendes 30 000 nye soldater til Afghanistan, med sikte på tilbaketrekning juli 2011. Arbeidet med å overføre ansvaret for sikkerhet til de afghanske styrkene skulle akselereres, med mål om at nesten alle amerikanske styrker skal trekkes ut innen januar 2013.
London-konferansen
Etter London-konferansen 28. januar ble bidragsyterne enige om bl.a. at sikkerhetsansvar i de Afghanske provinsene skal overføres i overgangen 2010/11, at det skal fokuseres på å reintegrere Taliban-soldater som kutter sine bånd med terrornettverket Al Qaeda og at det skulle holdes en konferanse i Kabul i 2010, for å utvikle konkrete tiltak for gjennomføringen av myndighetenes planer. Videre kom man frem til at den afghanske militære styrken skal øke til 171,600 og politi til 134,000 innen oktober 2011.
Den britiske Utenriksministeren David Miliband hevdet ifølge BBC at ”målet med konferansen var å strømlinjeforme de militære og sivile ressursene til de ulike partene i koalisjonen bak en klar politisk strategi, for å hjelpe President Karzai og hans regjering i å nå målene som ble formulert i hans innsettelsestale sist november”.
Tiltak mot korrupsjon og effektiv håndtering av bistand ble av både afghanske myndigheter og USAs utenriksminister anerkjent som en viktig prioritet. Konferansen ga uttrykk for at afghanske myndigheter har gjort fremskritt i den økonomiske utviklingen, og håpet at utviklingen innen landbruk ville fortsette, i tillegg til utvikling innen menneskelige ressurser og infrastruktur. I følge BBCs korrespondent Jonathan Marcus var hovedlinjen for konferansen enhet og koherens, samt en enighet om at det ikke finnes en militær løsning for Afghanistans problemer.
Kabul-konferansen
20.juli 2010 ble Kabul-konferansen holdt, med representanter fra 57 land, inkludert 40 utenriksministre og elleve representanter fra regionale og internasjonale organisasjoner – blant dem FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Bekjempelse av korrupsjon, forbedring av styresettet og veien videre for Afghanistan var temaer som ble diskutert under det internasjonale toppmøtet. Under åpningen av toppmøtet hevdet President Hamid Karzai at målet er at afghanske sikkerhetsstyrker skal ha ansvaret for sin egen sikkerhet innen 2014.
Petraeus overtar
Etter at General McChrystal kom med krasse kommentarer av Obamas Afghanistan-strategi under et intervju med Rollings Stones magasinet mistet NATOs øverstekommanderende i Afghanistan jobben. Kort tid etter ble det kunngjort at David Petraeus skulle overta. General Petraeus er en av USAs mest erfarne og respekterte generaler, og er kjent for å ha snudd den dårlige trenden i Irak i 2007. Petraeus presenterte i slutten av august 2010 nye retningslinjer for overføring av sikkerhetsansvar til afghanske styrker, og en gradvis tilbaketrekning av vestlige styrker.
Tilbaketrekning
Obama administrasjonen har nå besluttet å starte tilbaketrekningen fra Afghanistan i juli 2011. Den samlede styrken på 100.000 amerikanske soldater skal reduseres til 90.000 iløpet av året, og innen utgangen av neste sommer skal 33.000 av soldatene ha reist hjem til USA.
Enkelte tjenestemenn i Det hvite hus mener at al-Qaida leder Osama bin Ladens død og økte kostnader ved krigen rettferdiggjør en raskere tilbaketrekning fra New York, skriver New York Times. Ifølge NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen er planen et resultat av utviklingen på bakken, hvor afghanske sikkerhetsstyrker nå er på vei til å bli godt trente og klare for å overta ansvaret for sikkerheten.
Storbritannia skal hente hjem styrkene sine innen 2015, og Frankrike hevder de vil foreta en tilbaketrekning av sine styrker i takt med USA.
Les mer om hvordan dette påvirker det norske bidraget
Nye retningslinjer-NATO
COMISAF`s Initial Assessment
Obamas AfPak Strategy
Pakistans offensiv i Sør-Waziristan
OPPGAVE: Strategi under endring