Krigen i Afghanistan startet i oktober 2001 da USA, Storbritannia, Australia og en fraksjon i Afghanistan kalt Nord-Alliansen startet en USA-ledet operasjon kalt Operation Enduring Freedom Afghanistan (OEF-A). Motivasjonen for denne operasjonen var å gjengjelde terrorangrepene i USA 9. september, og hadde som hensikt å nedkjempe Taliban og al-Qaida.
Det tok ikke lang tid før Taliban mistet maktet, og under den første Bonn-konferansen i Tyskland i 2001 ble det valgt en interim-regjering (midlertidig regjering) ledet av nåværende president Karzai. Mer eller mindre samtidig med dette vedtok FNs Sikkerhetsråd at det skulle etableres en internasjonal stabiliseringsstyrke kalt international Security Assistance Force (ISAF), som NATO tok ansvaret for å lede i 2003. NATOs tilstedeværelse i Afghanistan er gitt gjennom mandat fra FNs sikkerhetsråd (fire resolusjoner relateres til ISAF - 1386, 1413, 1444 og 1510). Hovedmålet med operasjonen er å støtte afghanske myndigheter og det internasjonale samfunnet med å skape sikkerhet og stabilitet i Afghanistan, og gjennom dette å legge grunnlaget for gjenoppbygging og utvikling i landet.
Amerikansk jagerfly bomber over Now Zad. Foto: USAF
Selv om NATO leder og utgjør mesteparten av ISAF-styrken, er det likevel hele 48 land som støtter denne styrken med personell og materiell, noe som gjør den til en av de mest omfattende militære koalisjonene i historien. Den består av ca 150.000 soldater, og Norge hadde i 2012 ca 500 soldater.
Med den planlagte militære uttrekningen med år 2014 som en slags veiledende «end date», blir Afghanistan riktignok ikke helt fri for utenlandske militære styrker. Selv om detaljene fortsatt er under utarbeidelse, vil det etter 2014 være igjen en betydelig andel soldater som skal støtte og trene afghanske soldater, men at det er afghanerne selv som leder operasjonene. Det betyr at sikkerhetsansvaret formelt overføres fra ISAF/NATO til Afghanistan, men at internasjonale styrker støtter dem i overgangsfasen for å sørge for at landet har en solid og stabil sikkerhetssektor som er i stand til å ivareta landets innbyggere og dets demokratiske institusjoner.
Les mer om den militære exit-strategien her.