Afghanistan står for over 90% av verdens opiumsproduksjon, og en rapport fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) viser en kraftig økning på hele 62% fra 2010 til 2011. I følge rapporten fra 2010 konkluderes det med at hele èn million afghanere (av totalt 30 millioner innbyggere) mellom 15 og 64 år er narkotikaavhengige.
Opiumsåker i Afghanistan. Bilde: NATO
Før intervensjonen i 2001 forbød Taliban opium, noe som resulterte i en kraftig nedgang i produksjon og konsekvenser for herointilgangen i hele verden. Etter at Taliban falt, økte opiumsproduksjonen kraftig til tross for flere forsøk fra vestlige og afghanske myndigheter på å redusere produksjonen.
Afghansk bonde i en opiumsåker Bilde: UN Photo av Eskinder Debebe
Problemet med å få bukt med opiumsproduksjonen er at bøndene er så avhengige av å produsere opium at man risikerer å frata millioner av afghanere levebrødet sitt, noe som vil resultere i sosial nød og store omveltninger i det afghanske samfunnet. Dessuten viser UNODCs rapport til at det er sterke sammenhenger mellom sikkerhetssituasjon, landsbruksassistanse til bøndene og nivå av opiumsproduksjon. Det betyr at når afghanere ikke får hjelp til å dyrke andre ting en opium, og i tillegg ikke føler at sikkerhetssituasjonen deres er god, så vil opiumsproduksjonen øke. I tillegg spekuleres det i at opiumsproduksjonen er en integrert del av maktapparatet, hvor både myndigheter men også klanledere og andre, er involvert.
Denne situasjonen er selvfølgelig svært destruktiv. Hånd i hånd med lavt utdanningsnivå, dårlig helsetilbud og god narkotikatilgjengelighet fører dette til at tallet narkotikamisbrukere øker i omfang. Også barn i spedbarnsalder blir gitt opi, noe som fører til at de lever hele sitt liv som narkotikaavhengige.