SIKKERHETSPOLITIKK
“Sikkerhetspolitikk er noe ‘alle’ vet hva er, men som
samtidig er noe det er svært vanskelig å definere.”
Anders Kjølberg
Hovedelementet i de fleste definisjonene
av sikkerhetspolitkk er at det er den politikk som et land fører
for å beskytte sine viktigste verdier. Tradisjonelt har
sikkerhetspolitikk vært beskrevet som ulike måter å sikre et
lands suverenitet og handlefrihet overfor andre land, ved bruk
av forsvars- og utenrikspolitiske virkemidler. Også den sivile
beredskapen for ulike former for press mot landets vitale
infrastruktur, som veier, IT-kommunikasjon o.l, ligger innenfor
denne definisjonen. Frem til slutten av Den kalde krigen var
stort sett begrepet sikkerhetspolitikk tett knyttet til
avverging av militære trusler mot et lands territorium. Og
truslene ble i hovedsak sett på å komme fra andre stater.
I etterkant av Sovjetunionens oppløsning, har begrepet blitt
utvided til å også inkludere andre trusler, blant annet
miljøtrusler. Enkelte sider av politiske, økonomiske og sosiale
forhold faller også inn under en slik tilnærming. Økonomiske
kriser og politisk eller sosial ustabilitet kan direkte eller
indirekte true et lands interesser og sikkerhet. Dette gjelder
både nasjonalt og internasjonalt. Videre, kan man i dag ikke
komme utenom terrorisme når man snakker om sikkerhet og
sikkerhetspolitikk.
Derfor omfatter sikkerhetspolitikk i
dag langt mer enn allianser og militært forsvar. Løsning av
konflikter, tiltak som skaper tillit mellom statene, samhandel
og mange andre former for et aktivt, internasjonalt samarbeid
blir sett på som viktige deler av sikkerhetspolitikken. Bistand
til utvikling, støtte til bygging av demokratiske styreformer,
internasjonalt miljøsamarbeid og ressursforvaltning har på denne
måten blitt inkludert i den bredere definisjonen av begrepet.
Fokuset har blitt vridd mer og mer mot sikkerhet for samfunn- og
individ, og er ikke lenger sentrert bare rundt statens
overlevelse. De nye utfordringene man nå står overfor må også
møtes med alternative ressurser, hvor politi og etterretning
fremstår som vel så viktig som tradisjonelle militære
virkemidler. Det nye trusslene, som terrorisme, kommer heller
ikke i første rekke fra stater, men fra organiserte grupper og
nettverk.
Etter Den kalde krigen har vi derfor i praksis
operert med to ulike sikkerhetslogikker som har hatt ulik
gjennomslagskaft i de forskjellige land. Det enkelte lands
sikkerhetsmessige utfordringer vil bestemme hvilken
sikkerhetslogikk som dominerer i landet. Den ene er den
klassiske sikkerhetslogikken som vektlegger de potensielle
militære trusler fra andre stater mot statens politiske og
territorielle integritet. Den andre er basert på ”utvidet
sikkerhet”.
Det norske Utenriksdepartementet
definere norsk sikkerhetspolitikk på følgende måte:
”Norsk
sikkerhetspolitikk har som formål å bevare Norges suverenitet og
politiske uavhengighet, og å bidra til stabilitet, sikkerhet og
fred i nærområdene, Europa og globalt. De grunnleggende
målsettingene i norsk sikkerhetspolitikk er å: beskytte norsk
handlefrihet og uavhengighet overfor politisk og militært press
utenfra; forsvare vårt land-, sjø- og luftområde mot militære
krenkelser og angrep”.
Norske myndigheter har sett som en
forutsetning for å ivareta Norges egne interesser at vi aktivt
deltar i et bredt internasjonalt samarbeid. Kjernen i norsk
sikkerhetspolitikk er NATO-samarbeidet og alliansen er viktig
både for Norges samarbeid med de andre europeiske landene og
USA. NATO har det siste tiåret arbeidet med å tilpasse seg den
endrede sikkerhetspolitiske situasjonen og den utvidete
forståelsen av sikkerhet. Foruten de bilaterale relasjonene til
både de skandinaviske landene, USA og Russland har det styrkede
sikkerhetspolitiske samarbeidet innen EU ført til at Norge nå
også må forholde seg til EU som aktør på dette området.
Les mer om:
Norsk sikkerhetspolitikk
http://www.dep.no/ud/niv/fred/032001-990721/dok-bn.html
Hva ligger i begrepet sikkerhetspolitikk?
http://www.atlanterhavskomiteen.no/Publikasjoner/Internett-
tekster/Arkiv/2006/Internett_tekst_29.html
Av: Marit
A. Glad