NATO
Den nordatlantiske traktats organisasjon
· Stiftet 1949
· 26 medlemsland ·
Hovedsete i Brussel ·
www.nato.int
Hva er NATO?
Etter den annen verdenskrig og økende skepsis til
Sovjetunionen, ivret flere vest-europeiske land for et mer direkte amerikansk
bidrag til forsvaret av Europa. Med både politiske og militære virkemidler
skulle kommunismen bekjempes og NATO-medlemmenes kollektive sikkerhet ivaretas.
Med opprettelsen av Warszawa-pakten i 1955 hadde NATO en klar motstander. Etter
den kalde krigen og kampen mot kommunismen var "vunnet" har NATO tilpasset seg
nye trusselbilder. NATOs transformasjon har gitt NATO en hurtig reaksjonsstyrke
som kan settes inn på kort varsel, ansvarsområdet er blitt utvidet til ustabile
"nærområder" som har innvirkning på transatlantisk sikkerhet, og kampen mot
terrorisme og svake stater prioriteres.
Viktige arbeidsområder:
Kampen mot terrorisme
12. september 2001 erklærte
NATO-landene at terroranslaget mot USA ble ansett som et angrep på dem alle, og
artikkel 5 om kollektivt forsvar ble iverksatt. I kampen mot terrorisme
samarbeider NATO med ulike organisasjoner, bl.a. EU. I Afghanistan har nesten
alle NATO-land bidratt med styrker i kampen mot terror.
Samarbeid med partnerland
Gjennom det
euro-atlantiske parntnerskapsrådet (EAPC) og Partnerskap for fred (PfP)
samarbeider NATO med 20 land i Europa og det tidligere Sovjetunionen om
sikkerhet i det transatlantiske rom. NATO-Russlandsrådet, opprettet i 2002, er
et viktig konsultasjons-forum der Russland og NATO-land stiller som likeverdige
medlemmer.
NATO Response Force (NRF)
Etter toppmøtet i Praha
2002, ble det vedtatt å opprette en NATO-styrke med høy beredskap bestående av
de ulike landenes styrkebidrag. Denne skal kunne settes inn på kort varsel, og
kunne fungere på egen hånd eller som en del av større NATO-operasjoner.
Balkan
Tidlig på 90-tallet brøt det ut krig
mellom serbere og kroatere i det tidligere Jugoslavia. 2,5 millioner mennesker
drives på flukt og cirka 200.000 mennesker dør. For å forhindre en humanitær
katastrofe angriper NATO, i mars 1999, med en rekke bomberaid mot mål i Serbia,
Montenegro og Kosovo. NATO har siden 1995 hatt fire fredsoperasjoner på Balkan
(IFOR, SFOR, KFOR og Operation Allied Harmony). I dag er NATO kun ansvarlig for
KFOR styrken i Kosovo, mens EU har tatt over NATOs operasjon i Bosnia (SFOR).
Organisasjon
Politisk organisasjon
-
Alliansens politiske hovedkvarter er det
Nordatlantiske Råd, som består av utenriksministrene som møtes to ganger
i året, samt faste representanter i Brussel. Forsvarsministrene møter
dessuten i Rådet to ganger årlig.
Militær organisasjon
-
NATOs militærkomite består av faste militære
representanter. Forsvarssjefene møtes tre ganger i året.
-
The Supreme Allied Commander Europe (SACEUR) er
øverstkommanderende for de allierte stridskrefter i Europa, og har hovedsete
i Mons, Belgia
The Supreme Allied Commander Transformation (SACT) skal
overse medlemslandenes styrker og kapabiliteter og har hovedsete i Norfolk, USA.
NATOs Struktur
1949- Atlanterhavspakten undertegnes av 12 land i
Washington den 4. april.
1954- Doktrinen om 'massiv gjengjeldelse'
innføres (Sovjetisk aggresjon skulle bekjempes med et alliert kjernefysisk
luftangrep på østblokk landene).
1966- Frankrike trekker seg ut av det
integrerte militære samarbeidet.
1990- Londonerklæringen inviterer de
tidligere medlemmene av Warszawapakten til partnerskap med NATO.
1991-
Roma-erklæringen legger om NATOs forsvarsstrategi og kommandostruktur. Nytt
strategisk konsept.
1994- Brusselerklæringen vedtar Partnerskap for
fred (PfP), Den europeiske sikkerhets- og forsvarsidentitet (ESDI) og
flernasjonale styrker (CJTF).
1994- Polen, Tsjekkia og Ungarn blir
medlemmer i Alliansen.
2001- Etter terrorangrepet i USA, den 11.
september, vedtar alliansen for første gang Art.5 i Atlanterhavspakten, som
fastslår at et angrep på et NATO-land er et angrep på hele alliansen. Ny
styrkestruktur vedtas.
2003- NATO tar over ansvaret for å sikre Kabul
i Afghanistan(ISAF). Dette er Alliansens første oppdrag utenfor det Euro-atlantiske
området.
2004- Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia
og Slovenia blir medlemmer i Alliansen.