14. september 2009 var det stortingsvalg i Norge. Partiene svarte i den anledning på spørsmål om (I) hva deres holdning til Norsk tilstedeværelsen i Afghanistan er og (II) hva de mener er den viktigste delen av Norges innsats i Afghanistan. Under kan du lese hva de svarte på spørsmålene.
Afghanistan var rystet etter tiår med krig og utviklet seg til å bli et arnested for internasjonal terrorisme. Verdenssamfunn gjennom FNs sikkerhetsråd mente at situasjonen i landet var en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Arbeiderpartiet deler den oppfatningen og mener at Norge skal fortsette å bidra til fred og sikkerhet i landet så fremst man har et klart FN-mandat.
Norge er også i Afghanistan fordi den folkevalgte afghanske regjering og det afghanske folk vil ha internasjonalt nærvær i landet for å trygge landets sikkerhet. Vi er i Afghanistan fordi vi stiller oss solidariske med våre NATO allierte. Ap mener at Norge må bidra i Afghanistan fordi alternativet er at landet på nytt kastes ut i en ny blodig konflikt som kan destabilisere hele regionen. Og ikke minst – vi er i Afghanistan fordi vi ved å skape fred og stabilitet ute, bidrar til trygghet og sikkerhet her hjemme.
Den viktigste delen av Norges innsats i Afghanistan er å bidra til at det på sikt blir skapt et stabilt demokrati som kan klare seg selv. For å skape sosial og økonomisk utvikling er aktiv sivil bistand avgjørende. I dag er forøvrig sikkerhet en forutsetning for sosial og økonomisk utvikling, derfor er militær tilstedeværelse også viktig. Vårt militære og sivile engasjement er med andre ord sammenfallende.
NATO-traktatens paragraf fem forplikter oss, til å stille opp på lik linje med våre allierte, svarer Per Roar Bredvold, som sitter i stortingets Forsvarskomité. Han mener norske politikere og det norske samfunn må stille helhjertet opp bak den norske og allierte innsatsen mot terrorregimer over hele verden. Selv om det kan vise seg at prisen blir høy, i form av norske tap, er dette en pris vi som en del av de vestlige og demokratiske rettsamfunn må være villige til å betale. Vi kan ikke debattere å endre vårt engasjement hver gang krigen mot terroren skulle føre til tap eller tilbakeslag. Nå er norske soldater i kamphandlinger for første gang siden andre verdenskrig, og alliansen trenger vår fulle støtte. Vi må stå løpet ut, sier han på vegne av Frp.
Høyres utgangspunkt er at Norge både har et ansvar for og en interesse i å bidra med sivile, og om nødvendig militære, virkemidler i et internasjonalt engasjement for sikkerhet, stabilitet og utvikling. Den sittende regjeringen opprettholder Afghanistan som hovedsatsingsområde for norsk deltakelse i internasjonale operasjoner, en linje som har ligget fast fra Høyres tid i regjering. Dette er en prioritering Høyre fortsatt støtter.
Høyre ønsker å oppheve de nasjonale begrensningene regjeringen har satt for bruken av norske styrker, og at alle norske bidrag skal kunne benyttes der NATOs operative ledelse mener at de kan gjøre mest nytte.
Norge yter en betydelig innsats i Afghanistan, både sivilt og militært. I komplekse konfliktsituasjoner i som Afghanistan henger sivilt og militært engasjement tett sammen, og er avhengige av hverandre for å lykkes. Den gjensidige avhengigheten mellom sivil og militær side skaper behov for en helhetlig strategi. Militære styrker utgjør bare én, men til gjengjeld en helt avgjørende del av det hele. Det er derfor avgjørende å opprettholde helheten i Norges samlede sivile og militære engasjement. En videreutvikling av engasjementet må vurderes i tråd med de overordnede strategiske beslutninger som fattes av Afghanske myndigheter sammen med FN, NATO og resten av det internasjonale samfunnet.
Verdien av å kunne leve i fred og frihet er grunnleggende for menneskers utvikling. Av de seks trusselgruppene som FNs Høynivåpanel oppfordret verden til å vise bekymring for, omhandler fem sikkerhetsrelaterte temaer, som krig, vold, overgrep, atomtrussel, terrorisme og organisert vold. Væpnede konflikter medfører stor menneskelig lidelse, hindrer utvikling og medfører store økonomiske tap for de land og befolkninger som blir rammet. Å skape fred eller redusere konfliktnivået er dermed også en viktig faktor for å redusere fattigdom. Det utvidede sikkerhetsbegrepet, som inkluderer diplomatisk, økonomisk, sosial, politisk og miljømessig utvikling, innebærer en langt bredere tilnærming til sikkerhet enn tidligere. I dette ligger også en forståelse av at militære virkemidler alene ikke skaper varig fred. Krf vil aktivt støtte opp om NATO og NATOs utvikling av den såkalte "Comprehensive approach" som sikrer bedre samvirke, samarbeid og koordinering mellom militære og sivile aktører og organisasjoner.
Det legges stor vekt på Norges evne til å delta i internasjonale militære operasjoner. Internasjonale operasjoner kjennetegnes av stor kompleksitet. Afghanistan er et eksempel på dette. Skal militærmakt skape rom for varige politiske løsninger og utvikling, krever dette et samspill av tiltak for å bedre sikkerheten, utvikle styresettet og fremme økonomisk utvikling. Erfaring fra internasjonale operasjoner har gitt en stadig klarere erkjennelse av at koordinering av sivile og militære bidrag er svært viktig for å lykkes. Målet må være å finne hensiktsmessige konsepter og rutiner for slik koordinering. Hvor godt militære og sivile og humanitære aktører evner å samvirke og samarbeide i felt har stor innvirkning på om oppdraget lykkes.
NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteineri norsk sikkerhetspolitikk samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles. Det framtidige. NATO vil trolig ha et spekter av oppgaver, både som et forsvarssamarbeid som fremmer allianselandenes egen sikkerhet, et forsvarspolitisk samarbeid med nye land, samt gjennomføring av operasjoner utenfor alliansens område, som i Afghanistan. Venstre er positiv til en felles europeisk sikkerhetspolitikk. Venstre mener at EU har en rolle å spille som aktør i konfliktområder med en humanitær dimensjon, særlig der NATO eller USA velger ikke å delta. Under forutsetning av FN-mandat mener Venstre at Norge bør delta i slike EU ledede operasjoner så langt det lar seg gjøre.
Det gjenstår store utfordringer i Afghanistan. Venstre vil at Norge skal bidra til en effektiv, overordnet politisk strategi, en bedre koordinering av oppgaver og mer klarhet omkring sivile/humanitære og militære aktørers oppgaver og ansvar. Erfaring viser at internasjonale operasjoner dessverre vil påføre enkelte soldater skader, og at en del av skadene først avdekkes etter at tjenesten er avsluttet. Det påligger et ansvar for å ivareta dem som har gjort en innsats for fellesskapet og som i etterkant får problemer.
Senterpartiet støtter Norges deltagelse i NATOs stabiliseringsoperasjon i Afghanistan, ISAF. Norge er avhengig av alliert støtte fra Nato for å kunne møte utfordringer mot norsk sikkerhet. I tillegg til samarbeid med andre Nato-land, er det ønskelig å utvikle et bedre nordisk forsvarssamarbeid. Både internasjonal solidaritet, kampen mot terror og hensynet til norsk sikkerhet tilsier at Norge må være en aktiv samarbeidspartner i internasjonal krisehåndtering. Bidrag til internasjonal krisehåndtering må ikke gå ut over evnen til å forsvare norsk territorium. Norges utenrikspolitiske profil og våre bidrag til internasjonal krisehåndtering har betydning for Norges sikkerhetspolitiske situasjon. Norsk militært og sivilt personell må i større grad enn i dag stilles til rådighet for operasjoner under ledelse av FN. I den grad Norge deltar i Nato-operasjoner utenfor alliansens område, skal dette skje på oppdrag fra FN med bakgrunn i et klart FN-mandat.Senterpartiet vil prioritere allianseoppdrag og internasjonale FN-operasjoner framfor deltakelse i EUs kampgrupper.
Senterpartiet har arbeidet for et større fokus på den humanitære siden av konflikten og programfestet at de mener konflikten må løses med økonomiske og politiske virkemidler. Norsk humanitær bistand til Afghanistan utgjør 750 millioner kroner i året. Norge er av de landene med størst balanse mellom den sivile og militære innsatsen og det ønsker Senterpartiet at skal fortsette.
SV mener NATOs militære strategi i Afghanistan har vært mislykket. For hver bombe som faller og for hver innbygger som blir såret eller drept, øker oppslutningen omTaliban. Situasjonen i landet har gått fra vondt til verre. Tusenvis av sivile er drept siden invasjonen i 2001, og de sivile dødsfallene øker. SV ønsker å avvikle det norske militære engasjementet i ISAF-styrkene. Norge bør konsentrere sin innsats på det sivile området, og bidra til å styrke mulighetene for at FN overtar ansvaret for støtte til sikkerhet og stabilisering.
Den humanitære bistanden er avgjørende for gjenoppbygging og utvikling i Afghanistan, og den viktigste delen av Norges innsats. Den rødgrønne regjeringen har trappet opp den humanitære bistanden, og SV mener støtten til utdanning, helse, humanitær bistand, kvinner, fred og forsoning må økes ytterligere. Vi må lytte til afghanerne selv, og la deres oppfordringer være avgjørende for Norges innstats. En av mange viktige stemmer er parlamentsmedlem Shukria Barakzai, som nylig kom med en klar oppfordring:"Send oss 30 000 lærere i stedet. Eller 30 000 ingeniører. Men ikke send flere militære styrker - det vil kun føre til mer vold."
Partiet Rødt, som ikke er representert på Stortinget, vil trekke soldatene ut av Afghanistan. Les mer om dette her!
Les kronikk om Regjeringens tvetydige signaler om norsk deltakelse i Afghanistan
OPPGAVE: Plakater