I desember 1979 invaderte Sovjetunionen Afghanistan. Dette var både et resultat av en maktkamp i Afghanistan, og en maktkamp mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen.
Sovjetisk tilbaketrekning i 1988 Bilde: Mikhail Evstafiev
Afghanistan forsøkte på 1960-tallet å innføre demokratiske reformer. I 1973 ble det gjennomført et statskupp av kommunistiske fraksjoner i Afghanistan. Den nye regjeringens brutale styre førte til opprør, og Sovjet ble bedt om å gripe inn. Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan i 1979 var et skritt for å skifte ut den brutale regjeringen med et mer liberalt styre. Den sovjetiske krigføringen gikk hardt ut over sivilbefolkningen. USA, sammen med land som Pakistan, Saudi-Arabia og Kina, støttet den islamistiske motstandskampen med penger og våpen.
For å sikre det skjøre kommunistiske regimet i Afghanistan, gikk sovjetiske styrker inn i landet i desember 1979. Dette bidro til at det raskt ble dannet motstandsbevegelser under fellesbetegnelsen mujahedin (”frihetskjempere”), samtidig som det internasjonale samfunnet fordømte invasjonen på det sterkeste. De sovjetiske styrkene bombet landsbygda, men klarte på tross av dette bare å skaffe seg effektiv kontroll over byer og hovedveier. Mujahedin hadde i all hovedsak militær kontroll over landsbygda i Afghanistan.
Etter flere år med forhandlinger trakk de siste sovjetiske styrkene seg ut av landet i februar i 1989. De menneskelige lidelsene for den afghanske sivilbefolkningen var enorme. Det anslås at over en million mennesker ble drept og at over fem millioner flyktninger hadde søkt tilflukt i Iran og Pakistan.
Krigen fikk store konsekvenser for Sovjet og har blitt omtalt som en av grunnene til Sovjetunionens fall i 1991. Etter at Sovjet kollapset, ble regjeringen kastet 18. april 1992 og Den Islamske staten Afghanistan ble opprettet.