President Obamas innsettelse ble raskt etterfulgt av en ny strategi for Afghanistan. Flere soldater ble sendt inn, samt mer sivilt personell og flere bistandsmidler. En helhetlig sivil- militær tilnærming ble vektlagt og et regionalt fokus- spesielt med inkluderingen av Pakistan i en løsning. President Obama nedsatte milepæler for fremgang i engasjementet og stilte krav til myndighetene i Afghanistan og Pakistan om å bekjempe korrupsjon, og aktivt å arbeide for å fjerne Al Qaeda fra området. I motsetning til sin forgjenger Bush, som uttrykte et ønske om å bygge demokrati og frihet, var målet for engasjementet nå å opprette stabilitet i Afghanistan. Den nye strategien var i følge flere analytikere et skritt i riktig retning.
I følge ISAF statistikk har 2009 vært preget av en økning i terrorangrep, veibomber og sivile tap. Rundt det afghanske presidentvalget i august ble sikkerhetssituasjonen videre forverret. I september 2009 ble en rapport fra General Stanley McChrystal, øverstekommanderende i Afghanistan, publisert i media. I denne rapporten ble det anbefalt å sende flere soldater i Afghanistan samt å revurdere den nåværende strategien, hvis ikke ville suksess være uoppnåelig. Dette førte til at den amerikanske administrasjonen gikk i tenkeboksen for å utarbeide en ny tilnærming i krigens åttende år. Visepresident, Joe Biden, frontet en strategi med bruk av spesialstyrker, ubemannede fly og bruken av missiler for å angripe Al Qaeda og Taliban. Denne strategien ble ikke støttet av Generalen, da han mente den var kortsiktig og ikke ville føre til stabilitet i landet. Obama avfeide tidlig forslaget, men var igjen nødt til å revurdere alle forslag som lå på bordet. Det hele kokte ned til en avveining om det skulle sendes enda flere soldater til Afghanistan, slik som McChrystal anbefalte, eller om en annen tilnærming kunne være mer hensiktsmessig.
Ved utgangen av fjoråret ble det bestemt at iløpet av 2010 skulle 30 000 nye soldater sendes til Afghanistan, med sikte på tilbaketrekning juli 2011. Arbeidet med å overføre ansvaret for sikkerhet til de afghanske styrkene skulle akselereres, og med mål om at nesten alle amerikanske styrker skal trekkes ut innen januar 2013.
London Konferansen
Etter London Konferansen 28. januar ble bidragsyterne enige om bl.a. at sikkerhetsansvar i de Afghanske provinsene skal overføres i overgangen 2010/11, at det skal fokuseres på å reintegrere Taliban-soldater som kutter sine bånd med terrornettverket Al Qaeda og at det skal holdes en konferanse i Kabul i 2010 for å utvikle konkrete planer for gjennomføringen av myndighetenes planer. Videre kom man frem til at den afghanske militære styrken skal øke til 171,600 og politi til 134,000 innen oktober 2011.
Den britiske Utenriksministeren David Miliband hevdet ifølge BBC at ”målet med konferansen var å strømlinjeforme de militære og sivile ressursene til de ulike partene i koalisjonen bak en klar politisk strategi, for å hjelpe President Karzai og hans regjering i å nå målene som ble formulert i hans innsettelsestale sist november”.
Tiltak mot korrupsjon og effektiv håndtering av bistand ble av både afghanske myndigheter og USAs utenriksminister anerkjent som en viktig prioritet. Konferansen ga uttrykk for at afghanske myndigheter har gjort fremskritt i den økonomiske utviklingen, og håpet at utviklingen innen landbruk ville fortsette, i tillegg til utvikling innen menneskelige ressurser og infrastruktur. I følge BBCs korrespondent Jonathan Marcus var hovedlinjen for konferansen enhet og koherens, samt en enighet om at det ikke finnes en militær løsning for Afghanistans problemer.
COMISAF`s Initial Assessment
ISAF Statistics
Obamas AfPak Strategy
Pakistans offensiv i Sør-Waziristan
OPPGAVE: Strategi under endring