Afghanistan har vært sterkt preget av
konflikter mellom ulike folkegrupper. Samtidig har
mektige nabostater og stormakter blandet seg inn
styringen av landet.
Afghansk politi i 1978. Legg merke til de store
skoene til den lille jenta. Bilde: Luke Powell
Fram til slutten av 1700-tallet var det særlig
indiske, mongolske og persiske herskere som kjempet om
makten i landet. På 1800-tallet sto stormaktene
Storbritannia og Russland mot hverandre; en strid som
endte med at Afghanistan ble britisk interesseområde i
1907.
Etter 1945 oppsto det flere maktkamper innenfor den
afghanske kongefamilien som endte med at kongedømmet ble
avskaffet i 1973. I resten av 1970-årene økte det
afghanske kommunistpartiet sin innflytelse. Da
kommunistene overtok makten i 1978, vokste misnøyen kraftig,
og de ble møtt med væpnet motstand. Året etter invaderte
Sovjetunionen landet for å hjelpe de afghanske
kommunistene i borgerkrigen.
I 1989 måtte de sovjetiske
invasjonstyrkene gi tapt overfor motstandsbevegelsen muhajedin, som hadde hovedkvarter i Pakistan og var støttet av USA. Men så
snart sovjetsoldatene var ute, brøt det ut kamper mellom shia-
og sunnimuslimer, ulike folkegrupper og krigsherrer. Flere av
dem fikk hjelp utenfra, særlig fra Pakistan, Saudi-Arabia og
Iran. Borgerkrigen sluttet med seier for den fundamentalistiske
Taliban-bevegelsen som rykket inn i
Kabul høsten 1996.
Under ledelse av
mullah Omar innførte Taliban strenge islamske lover og gav
opphold til saudiaraberen Osama Bin Laden. Gjennom
terroristorganisasjonen
al-Qaida utførte han flere terrorangrep mot
USA.
Etter angrepene mot New York og Washington 11.
september 2001 gikk USA til krig mot Taliban og al-Qaida. De ble
fordrevet til Pakistan, men forsatte kampen mot den nye
afghanske regjeringen derfra. USA fikk hjelp fra FN og NATO til å
bygge opp en ny hær og et nytt politisk system i landet. Krigen
som ble startet i 2001 pågår fortsatt.