Trusselbildet

Hvilke trusler bør alliansen håndtere og hvordan?

"Hva er NATOs oppdrag og hvordan bør det løses?" er av de mest sentrale spørsmålene i arbeidet med et nytt konsept. For eksempel ble man under toppmøtet i Riga i 2006 forespeilet at sikring av energileveranser til Europa burde være en kjerneoppgave for organisasjonen. Er dette en oppgave for en forsvarsallianse? Dette og andre spørsmål blir debattert i artiklene du finner her.

Energisikkerhet

Setningen Jamie Shea åpner med i sin artikkel: "Alle moderne, utviklede økonomier er avhengig av en rikelig tilgang på energi.." er fakta. Men hva ligger egentlig i ordet energisikkerhet og hvilken rolle spiller NATO innenfor dette? Ved å lese artikkelen Jamie Shea har skrevet om energisikkerhet og NATOs rolle, får man en dypere forståelse av denne problemstillingen. Dette blir videre diskutert i et intervju med Tom Lantos, formann i USAs utenrikskomitè.

Annen anbefalt lesning:	Global Energy Securty: Resource Availability, Economic Conditions and Political Constraints, Dag Harald Claes
	European Energy Infrastructure Protection: Addressing the Cyber-warfare Threat, Uwe Nerlich & Frank Umbach

Kjernevåpnenes rolle i NATO

En av debattene som har delt alliansen har vært hvordan kjernevåpen skal inngå i strategien. Enkelte stater har et sterkt behov får en fortsatt tilstedeværelse av amerikanske atomvåpen på det europeiske kontinent. Over flere artikler har representanter for det sivile samfunn tatt til orde for å redusere kjernevåpnenes rolle i den kollektive sikkerhetsgarantien.

I denne artikkelen fra Carnegie Council argumenteres det for å bryte ned skillet mellom konvensjonelle våpen og kjernevåpen når det kommer til fremtidige våpenkontrollavtaler og det Strategiske Konsept.

I Arms Control Today fra juni 2010 poengteres det at ekspertgruppen er for vag når det kommer til konklusjonene vedrørende kjernevåpnenes rolle og at man ikke er tydelig på hvordan tilbaketrekking av atomvåpen fra europeisk territorium kobles til gjensidig handling fra russisk side.

Annen anbefalt lesning:	NATO Struggles to Define New Nuclear Doctrine, Oliver Meier
	Nuclear Weapons Policies and the NATO Strategic Concept Review, Pugwash Roundtable
	Nuclear Weapons in NATO’s New Strategic Concept, Friedrich Ebert Stiftung

Digital krigføring

Angrep på nasjoner via internett har pågått siden 1990-tallet, og angrepene blir stadig mer omfattende. Begrepet krigføring over internett handler om hvordan enkeltpersoner, grupper og nasjoner bruker internett som en base for å oppnå økonomiske, militære og politiske fordeler over sine motstandere. På grunn av økende digitale angrep opprettet det nordatlantiske rådet i 2002 et Cyber Defence Program. Planene var å bedre Alliansens evne til å forsvare seg mot digitale angrep ved å styrke NATOs evner, noe som også ble tatt opp på toppmøtet i Praha samme år. Dette banet veien for etableringen av "NATO Computer Incident Response Capability (NCIRC) i 2002 som en del av Cyber Defence Program.

Mellom april og mai 2007 ble Estland utsatt for et omfattende digitalt angrep. Deres private og offentlige institusjoner ble angrepet av Russiske hakkere og systemet deres stoppet opp. Dette førte til at Estlands muligheter for kommunikasjon over internett ble redusert i hele 3 uker. I videoklippet War in Cyberspace kan man høre om Estlands synspunkter om det digitale angrepet.

Jamie Shea gir i dette intervjuet med Urix en redegjørelse for hvorfor data-angrep kan ha katastrofale konsekvenser. Innslaget gir forøvrig en god oversikt over utviklingen av NATO-alliansen.

Annen anbefalt lesning:	Hillary Clinton: Cyber Security and Energy Security as NATO Priotities
	Thomas D. Smith: Why Cyber Security is Important
	Dragan Stojanovski: Global Cyber Deterrence
	Robert Haddic: This week at war: Lessons from Cyberwar I

Rakettskjold

Det siste tiåret har man fra amerikansk hold argumentert for utviklingen av en rakettparaply, som kan beskytte mot langtrekkende missiler avfyrt fra en fiendtlig stat. USAs NATO-ambassadør, Ivo Daalder, gjør i en kronikk i NY Times rede for viktigheten av et slikt skjold. Han påpeker at risikoen for et angrep er stor, at kostnadene fordelt på 28 allierte er lave og at USA vil bære de største utgiftene i denne forbindelse.

Tyrkia har vært en av de sterkeste motstanderne mot utviklingen av et rakettskjold. De ser det ikke som gunstig for alliansen å utpeke særskilte stater som potensielle utøvere av territorielle krenkelser, dette kommer av at tyrkerne har et bedre forhold til bl.a. Iran enn mange andre medlemmer av alliansen. De har derimot sagt seg villige til å gå med på planene, mot at det garanteres at alle NATO-medlemmer og hele Tyrkias territorium dekkes av skjoldet. Og rett før toppmøtet gjorde de det kjent at de også ønsker å ha kontroll over hele systemet.

Fra norsk hold har man også uttrykt skepsis i forhold til planene om utvikling av rakettskjold. Man frykter at man får et system som ikke virker, mot en trussel som ikke finnes, betalt for med penger vi ikke har. Sverre Lodgaard vektlegger Norges forhold til Russland som et hinder for norsk deltakelse, og som toppmøtet viser har man lagt ned mye innsats i å bedre alliansens forhold til Russland.

Skriv ut artikkelen