Kjønnsnøytral verneplikt og forsvarsevne

Allmenn verneplikt ble innført da Stortinget vedtok de siste nødvendige lovendringene denne uken: De første vernepliktige kvinnene vil derfor møte til tjeneste sommeren 2016. Men hva gjør dette med norsk forsvarsevne? I denne ukens Ukens analyse skriver kadett Sebastian Langvad (Krigsskolen) om kjønnsnøytral verneplikt sett i lys av Carl von Clausewitz. God lesing!

 
 
 


Når Carl Von Clausewitz hevder at den enkeltfaktor som i størst grad sammenfaller med seier i krig er fysiske bestrebelser, berøres et sentralt tema i debatten om kjønnsnøytral verneplikt. Er det å legge opp til en større andel kvinner, som generelt sett er fysisk svakere enn menn, i Forsvaret et tiltak som ofrer forsvarsevne på likestillingens alter?

Nei, det er det ikke. Da Clausewitz formulerte den siste påstanden, var konteksten militærmakt skulle praktiseres innen en ganske annen. Etter Andre Verdenskrig har Vesten smertelig erfart at taktiske seiere i dag ofte er noe ganske annet enn på 1800-tallet. Hva som er relevant maktbruk endrer seg også i samme hastighet som sosiale og teknologiske endringer forekommer for øvrig. For å seire i dagens kriger trengs fysisk robusthet, men også mental fleksibilitet. På taktisk nivå gjør mental fleksibilitet at man utnytter sine maktmidler riktig. Overordnet gjør det at man henger med i utviklingen slik at man til enhver tid besitter relevante maktmidler. Poenget her er ikke at kvinner er mer mentalt fleksible enn menn. Det er snarere at denne egenskapen er uavhengig av kjønn. En kjønnsnøytral verneplikt gjør at man har et dobbelt så stort utvalg å hente denne egenskapen fra. Dette poenget utdypes i ukens kronikk, skrevet av kadett Kari Maritza Kollbotn.

Les kronikken her: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Skal-ikke-forsvaret-rekruttere-de-beste-7240595.html

Sebastian Langvad er kadett ved Krigsskolen i Oslo.